Hovedtyngden av alle vindkraftverk i Norge er privateid, selv ny produksjon vil fortsatt være avhengig av subsidier. Vindkraftverk trenger balansekraft fra vår vannkraft, eksport er derfor en måte å privatisere norsk vannkraftproduksjon på.

De som har lest «Dear Ursula» fra Støres hånd om å love at en stor del («a significant portion») av de 30 GW vindkraftutbygging han drømmer om  vil bli tilgjengelig for eksport til Europa. Det har ført til at det renner fra pennen til representanter fra NHO, LO og KS i Trøndelag (Adressa 9. januar.) Det er nøye koordinert «javel statsråd», og Terje Aasland har med Statkrafts nye planer om vindkraft endelig fått «en god dag på jobb». Ringen er på mange måter sluttet, de har forlest seg på Erik Byes bok «Jeg vet en vind».

– Terje Aasland har med Statkrafts nye planer om vindkraft endelig fått «en god dag på jobb», skriver Bernt Øien. Her er energiminister Terje Aasland under en pressekonferanse om vann- og vindkraftplaner i Norge 8. januar. Statkraft planlegger milliardinvesteringer i norsk vann- og vindkraft de neste årene. Investeringsplanene i Norge er de største på mange tiår. Foto: Rodrigo Freitas / NTB Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Statsråden som er erklært kjernekraftmotstander, klapper Statkraft på ryggen når de skal bruke 67 milliarder på utbygging av vind og vannkraftanlegg i Norge. Fra før av har Statkraft kjøpt seg opp massivt i vindkraftanlegg i Europa. Det kan de gjøre fordi andre store aktører selger seg ut av vindkraft på grunn av risiko. Statsrådens gode dag på jobb sier ikke noe om hva mer vindkraftutbygging innebærer for vår natur. For vannkraftas del vil opprusting føre til minimale naturinngrep.

Utbygging av vindkraft både i privat og offentlig regi krever balansekraft. Når vinden stilner og du ligger på operasjonsbordet i en hjerteoperasjon, så må noe ta over for å levere strøm for at du ikke skal dø. Problematikken omkring balansekraft har vært fraværende og nokså behendig bortgjemt i debatten. Årsaken til det ligger i at balansekraft for vindkraft må komme fra vår vannkraft, hvis vi da ikke bygger ut kjernekraft. Hvis ikke det skjer er det naturen som taper igjen.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå fra 2023, viser de at Norge er netto eksportør av kraft, hele 17,2 TWH. En formidabel mengde med strøm fra ren fornybar vannkraft som skulle ha blitt brukt til industrireising her i landet i stedet for å ende opp som balansekraft for vindkraft som skal leveres til EU.

– Statsrådens gode dag på jobb sier ikke noe om hva mer vindkraftutbygging innebærer for vår natur. For vannkraftas del vil opprusting føre til minimale naturinngrep, skriver Bernt Øien i innlegget. Foto: Rodrigo Freitas / NTB Foto: Rodrigo Freitas / NTB

Det eneste «positive» med råkjøret fra regjeringens «ja vel Statsråd», er at klakørene setter fyr på kjernekraftdebatten. Den vil nå komme for fullt, kjernekraft trenger ikke subsidier, Norge sitter på en formidabel energimengde i form av thorium i Fensfeltet i Telemark. Thorium kan utvikles til reaktorbrensel, kjernekraft trenger ikke balansekraft, desentrale små kjernekraftverk vil øke forsyningssikkerheten og redusere behovet for nettutbygging, kjernekraftverk kan legges i fjell og avfallet lagres i gamle gruveganger. Skal det være noe mer før vi stenger?

Den femte disiplin er kunsten å lage «Den lærende organisasjon». I så måte har regjeringen lang vei å gå, for på den veien ødelegger de vår natur med vindkraft.