De gamle kjempene sover fremdeles, de vekkes selvfølgelig ikke av et skarve «Ragnarok-musepip» fra en norsk befolkning som flatklemmes mellom permene dyrtid og klima.
Regjeringen setter i gang havvindutbygging for å produsere like mye strøm fra vind som hele Norges produksjon fra vannkraft. Havvind er beregnet på tyske borgere som ikke spør om hvor skal balansekraften tas fra hvis vinden stilner og de ligger på operasjonsbordet. Eller hvordan en slik utbygging virker på fisk og havpattedyr i vårt evigvarende matfat, Nordsjøen?
Det er noe med valgløfter. Finansministeren lukker øynene for at drivstoffprisen har passert 20 kroner literen. Han ville jo ikke sitte i en regjering som tillot det, og har limet seg fast til stolen og krever inn skatt med grunnlag i livets gass CO
Regjeringen er enig i at kraftpolitikken skal være markedsliberalt forankret på Nord pool børsen. Med fulle vannmagasiner tidlig i oktober, fikk vi en pris på 1.77 kr/KWh pluss pluss som følge av det. Til sammenligning betales konsesjonskraft med 11,7øre /KWh.
For å oppnå netto null utslipp i 2050 må verden installere fornybart i størrelsesorden mange ganger mer enn Norges daglige energiforbruk, hver dag fram til 2050. Derfor er det i ferd med å gå opp noen realiteter rundt om i Europa omkring strømpris og vindkraft. Storbritannias statsminister Rishi Sunak er blitt bekymret og sier: «det har vært et langvarig bedrag av den britiske offentligheten i utbygging av fornybart fra vind. Sannheten er at vindkraft er dyrt, og blir stadig dyrere. Energiovergangen er blitt en overgang til fattigdom, men få i Westminster ser ut til å ha mot til å si det.» (NetZerocWach, London 26 oktober).
Å lukte kamelen i baken. Er Ola og Kari klar for kjernekraft?
Her i landet foreslår statsministeren et statlig selskap for strømproduksjon fra vind, mens i Tyskland vil finansminister Robert Habeck forhindre at kraftkrevende næringer flytter ut av landet på grunn av høye strømkostnader fra sol og vind (Clean Energy Wire). Han vil tilby tysk industri rimelig statssubsidiert energi. Det kan ikke Støre gjøre for da får han EUs kontrollorgan ESA på nakken gjennom EØS -avtalen. Dermed blir det Ola og Kari som skal subsidiere Tysklands strømforbrukere.
EUs innføring av bygningsenergidirektivet ble vedtatt i EU-parlamentet 14. mars, og Norge er forpliktet til å implementere direktivet gjennom EØS-avtalen. I 2050 skal alle bygg ha null utslipp. Huseierne (landsforbund) tror at for et hus bygget i 1960, så vil det koste et sted mellom en halv million til halvannen million kroner å etterisolere for å tilfredsstille myndighetskravene. Det må derfor etableres en finansiell tvang som går rett i lommeboka til Ola og Kari.
Under energiministerens dikkedikk med EUs energikommissær Kadri Simson i Brüssel om Fjerde energimarkedspakke, fikk han klar beskjed:» Det er enten eller ACERs fjerde energipakke, ikke à la carte» (Dokument.no). Simson kan selvfølgelig ture fram med arroganse fordi Aasland tør ikke bruke Norges olje og gasseksport inn i EU som forhandlingskort. Våre globalistiske politikere har trinn for trinn gjort Norge til ressurskoloni under EU, og dermed går vår Energiminister på gummisåler. Han må skrive under på at det er kraftleverandørene alene som fritt skal bestemme strømprisen når Fjerde energimarkedspakke innføres Norge.
Trønderenergi med rekordresultat - mindre utbytte til våre kommuner
Fensfeltet i Telemark har en av verdens største forekomster av det radioaktive grunnstoffet thorium, og feltet inneholder 120 ganger mer energi enn all gass og olje i Nordsjøen. Regjeringen sier imidlertid tvert nei til å utvikle feltet for kjernekraft i Norge. Det er også mer enn pussig at regjeringen ikke vil regne inn skogens klimagassopptak, den fjerner jo nesten halvparten av vårt klimautslipp? Regjeringen vet selvfølgelig at innregning av kjernekraft og skog i klimaregnskapet vil forrykke utslippene til det bedre slik at behovet for kostbar vindkraft faller bort. Det liker ikke vindkraftbaronene, så stort nærmere statsfinansiert aktivisme mot kjernekraft og skog går det ikke an å komme. Regjeringens perspektiv er subsidier, ikke løsningsorienterte forslag som kan føre til at Norge oppnår sin klimamålsetning.
«Han var ikke lyset, men han skulle vitne om lyset» (Johannes). Statsministerens argumentasjon om fortreffeligheten i regjeringens energipolitikk fikk nylig rullegardinene til å gå ned hos landsmøtedeltakerne i Fellesforbundet. Nå vil Fellesforbundet melde Norge ut av EUs Energiunion, trekke oss ut av ACER og si nei til Fjerde Energimarkedspakke. Forbundstoppen Atle Tranøy kom med et utvetydig signal: «Støre vil gjøre klokt i å lytte til Fellesforbundet«
Derved har Ap- skuta gått på en varslet mine som kan sende den til bunns med menn og noen muser. Skulle skuta gå klar, så er det særdeles risikofylt å seile videre med et kompass som har misvisning mot HØYRE i det urene farvannet mot EU.
Store organisasjoner i næringslivet er oppe og vaker i mediebildet. Tidligere statssekretær under Erna, nå direktør i Maskin-entreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, mener at politikerne opptrer naivt og virkelighetsfjernt om elektrifisering av anleggsbransjen. Oppfatningen om at det bare er middelaldrene hvite menn som protesterer mot forslagene i regjeringens «Grønn bok» er hermed tilbakevist med Brodtkorbs utsagn. Hun sier at boka er designet av mennesker som befinner seg veldig, veldig langt unna anleggsgrøftas virkelighet.
Selv om det er enighet om at noe av temperaturstigningen er menneskeskapt, så må vi forstå at biskopen i Nidaros ikke preket med vann til knærne for over 1000 år siden, selv om det var varmere i Norge den gang. Eirik Raude la heller ikke ut fra en båtstø på Byåsen når han seglet til Grønland. Når det er nevnt, så er det fremdeles slik at det er best å være forsiktig med naturen ved at vi slutter å overforbruke.
«Stol på meg når det gjelder ACER, strømprisen vil ikke øke mer enn 3-4 øre», sa Jonas Gahr Støre og Erna Solberg
Fornybart er veldig bra, men vi glemmer at øksa kan falle på andre områder
Kjernekraft: Veien til en energirik fremtid for vår kommune?