Når jeg leser varaordførerens beskrivelse omkring Bane Nors krav om fotgjengerundergang ved Teia på Søberg, så er det til å riste på hodet av statens byråkrati som setter kommunens folkevalgte til veggs. Våre forfedre vikingene forandret verden, men de folkevalgte i Melhus sliter med å forandre en reguleringsplan for å finne en smidig løsning på en gang- og sykkelvei.

Jeg tenker på varaordførerens uenighet med beboerne på Teia som manifesteres gjennom et forsvar for tvangskjøp i Trønderbladets nettutgave her om dagen. Å bygge samfunnet ovenfra og ned er ikke bra. Det virker derfor rart at fremtidige beboere i kommunale boliger på Midttun skal kobles opp med kulvert for fotgjengere og syklende ved den eksisterende planovergangen ved Teiavegen?  Det eksisterer jo en gang- og sykkelvei ved Melhusvegen ved Midttun?

Er kommunens byggeprosjekt ved Midttun på Søberg så samfunnskritisk at det betinger bruk av tvangsmidler for å frata andre grunneiere eiendom og rettigheter, eller er det knebøy for Bane Nor som vil bli kvitt en planovergang ved å banke på døra til ordføreren?

For å bruke en metafor, så burde Senterpartiets ordfører ta opp sitt politiske møkkagreip og snakke innbyggernes sak uten bruk av politisk dressurbånd i en høyst triviell problemstilling. Kanskje det hadde vært best å la Midttun være et kommunalt friområde til glede for de som allerede bor i området?

At varaordføreren fra Høyre foretar et politisk feilskjær i siste indre i parløp mot en medaljeholder på skøyter fra OL i Grenoble og andre motstandere av planen, får nå så være. Det er ikke bestandig at det er fred i Høyrefamilien heller, men her blir uttrykket «fred er ei det beste» noe malplassert.

Trønderbladet har tatt inn utallige artikler om jordvern i Melhus, artikler som levner liten tvil om at det er motstand mot å likvidere enda mer lettdyrket, flat matjord i dalbunnen. Derfor er mange bekker små» i jordvernspørsmål, noe å tenke på selv for et Senterparti i solnedgang.

Politikerne i Melhus bør virkelig bestrebe seg for å se om kommunale boliger på Midttun kan løse seg på andre måter uten å måtte bruke tvang og politisk dressur for å etterkomme Bane Nors krav.