Av styret i LHL Melhus

Etter flere oppslag i lokalavisene om BDO-rapporten og prosjektgruppa for endring av helse- og omsorgstjenesten i Melhus finner styret i lokalforeningen av LHL i kommunen det nødvendig å flagge deler av sin oppfatning av god arbeidsfordeling og rekruttering i helseomsorgen. Det er flere nivå i helse og sosialomsorgen for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. I dette innlegget gjennomgås fagpersonbehov og arbeidsfordeling i sykehjemmene.

Å ha bare ett sykehjem i Melhus for de pleietrengende - syke og døende, vil medføre mange negative konsekvenser for brukerne. Noen må flyttes ut fra eget rom eller bolig. De fra Horg og Hølonda flyttes til et annet tettsted. De møter ukjente omgivelser og helsepersonell. Samtidig vil de oppleve redusert kontakt med sine nære. Ektefelle kan være ufør og ikke i stand til å kjøre flere mil på besøk. Dette vil øke angst og utrygghet hos syke og døende. Det vil gi redusert kvalitet på den tid som er igjen av deres liv. Og vi spør: Hvor blir det av verdighet, menneskelighet og omtanke? Vi anser tankene om ett sykehjem lovstridige. Det vises til «Forskrift om en verdig eldreomsorg» vedtatt den 11.12.2010 § 2 hvor det heter: De kommunale pleie- og omsorgstjenestene skal legge til rette for en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt liv i samsvar med sine individuelle behov. Vi vil fremheve at denne forskriften, kalt Verdighetsgarantien, bygger på prinsippene i menneskerettighetene.  For å sikre menneskelighet og trygghet for brukerne spør vi om det er drøftet hvor store rom det skal være i sykeavdelingen/minisykehuset? Kan ektefelle og/eller en nærstående overnatte sammen med brukeren? Og får minisykehuset besøksrom for overnatting av pårørende/nærstående slik at de kan være sammen når livet går mot slutten?  Ingen skal dø alene.

Tanken om minisykehus i kommunene har vært drøftet før. I Melhus skulle Buen ha det ved korttidsavdelingen. Der skulle det være spesialutstyr og kompetanse for tung pleie. Slik er det ikke blitt. Det har ikke fungert. Skal det nå på nytt satses på noe helse- og omsorgstjenesten i Melhus ikke har fått til å fungere?

Det er opplyst at en av årsakene til det pågående utredningsarbeid er mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette problemet er det mulig å løse ved å tenke nytt. Det er nødvendig med riktig ressurs på riktig sted.

Sykepleiere er det nok av dersom de får bruke tiden på det som er deres jobb.  De skal holde oversikt over brukernes helsetilstand, fysiske tilstand, koordinere og planlegge nødvendige tiltak samt ha et tett samarbeid med legen.  Dessuten er det viktig at sykepleierne bruker tid på ernæring og sirkulasjon hos brukerne. For ikke å nevne kontakten med pårørende.

Helsefagarbeidere må få gjøre sin jobb. Stelle og pleie, følge på WC, mate de som ikke klarer å spise selv, aktivisere, observere og bistå sykepleier der det er behov. Til andre oppgaver trengs postverter, renholdere og andre opplærte som sørger for andre forefallende arbeidsoppgaver. Slik situasjonen er nå må både sykepleiere og helsefagarbeidere bruke tid på å vaske kopper og rydde inn og ut mat, sortere søppel samt vasking og desinfisering i flere sammenhenger.  De må også fylle i skap, vaske kjøleskap, mikro og kjøkkenskap samt vanne planter og holde orden på pasientenes sine rom.

Når godt utdannet personell brukes til slikt arbeid, velger de å søke seg bort fra omsorgsarbeidet. De får ikke bruke arbeidstiden sin til de oppgavene de er utdannet til.

Det er behov for en ny gruppe fagarbeidere - postverter. Postverter skal ha ansvar for mat til brukerne, hygiene og renhold i posten. De bestiller inn mat (frokost, lunsj og middag), fra sentralt kjøkken, varmer opp, tilbereder og organiserer servering. De har hovedansvar for funksjonene relatert til postkjøkken, skyllerom og felles oppholdsrom. De har spesielt ansvar for å sikre gode hygieniske rutiner på postkjøkken og skyllerom. De har servicefunksjon for pasienter, pårørende og skal være bidragsyter til et positivt arbeidsmiljø. St. Olavs hospital har nå ansatt postverter. Sykehjemmene har etterspurt det lenge. Mye av det andre tilleggsarbeidet som i dag utføres av sykepleiere og helsefagarbeidere, kan mange lære seg å utføre. De må imidlertid læres opp og ansettes for arbeidsoppgavene.  Slike nye fagarbeidere vil utgjøre en klar avlastning for sykepleiere og helsefagarbeidere. Det vil koste en del, men både postverter og andre opplærte tilsatte, vil bidra til å løse rekrutteringsproblemer og få oppgavene løst på et lavere lønnsnivå.

Avslutningsvis vil vi kommentere tankene om at private og frivillige ressurser skal overta praktiske oppgaver. Det å flytte ansvar over på frivillige ressurser kan bare gjennomføres i svært begrenset omfang. Det er viktig at friske pårørende deltar der det er mulig, men ikke i stell og pleie. Det er kommunens jobb. Vi anser det ikke ønskelig at det oppstår en privatpraktiserende gruppe frivillige som kommer inn i sykehjemmene som en ressursgruppe. Hvem skal kontrollere og hindre at dette blir en gruppe som utnytter brukerne? Det har vært avisoppslag om ran og tyveri fra pleietrengende både i og utenfor sykehjem.

Styret i LHL Melhus er skeptisk til å la frivillige ressurser få ansvar for daglige gjøremål i sykehjemmene. Men også beboerne ved sykehjemmene har behov for besøk, samtaler og aktiviteter. Vi mener derfor at frivillige organisasjoner kan organisere besøkstjenester, gåturer og tilpasset mindre krevende vedlikeholdstrening. Organisasjonene må i tilfelle ha ansvar for å kurse og godkjenne medlemmer til slik frivillig tjeneste.