Av styret i LHL Melhus

LHLs kommentar til oppslag i Trønderbladet om utredningen av helsetjenesten

Trønderbladet hadde fredag 18. februar et oppslag om at ordføreren i Melhus vil flytte folk ut av sykehjemmene. I artikkelen kommer det frem flere opplysninger som styret i LHL Melhus ønsker å kommentere offentlig.

Det er lite nytt i artikkelen. Det meste står i informasjon om prosjektet på kommunens hjemmeside under: Veivalg for helse og velferd. Vårt behov for kommentar skyldes at Trønderbladet ikke har reist et eneste kritisk spørsmål. Det er behov for at noen setter kritisk lys på saken. Det kan ikke godtas at det bare skal spares utgifter. Menneskelig omsorg og verdighet for brukere i helsetjenesten må ivaretas.

Prosjektgruppa. Det er tidligere kjent hvem som er medlemmer i prosjektgruppa. I oppslaget i Trønderbladet står det at gruppa bare består av kommunalt ansatte og politikere. Vi vet i tillegg at de kommunalt ansatte, bare er ledere på høyt nivå. Etter våre opplysninger er de som er nær brukerne i sykehjemmene, ikke med.  I tillegg er det ingen brukere, pårørende eller representanter fra ideelle interesse-organisasjoner med. De som skal ha nytte av eller blir rammet av en ny helsetjeneste, får ingen mulighet til å medvirke under arbeidet. Er dette demokratisk forsvarlig. Hvorfor er ingen av de mest berørte tatt med i arbeidet?

Vanskelig påvirkningsmulighet. Melhus kommune skal ha ros for muligheten til å klikke seg inn på hjemmesidens utlagte informasjon om prosjektarbeidet. De IKT-kyndige melhusbygger kan legge inn spørsmål og sende inn forslag. Men det er nok dessverre få sykehjems- og hjemmehjelpsbrukere som finner fram i datasystemet. Styret i LHL Melhus har i et tidligere avisinnlegg krevd at forslag fra prosjektgruppen, må sendes ut på høring til interesseorganisasjoner. Det er ikke kommet noe svar på det ønsket. Nå er det imidlertid lagt ut innbydelse til tre informasjonsmøter, men det er ikke fastsatt noen høringsfrist etter møtene. Vi mener fortsatt at endringsforslag må sendes ut på høring. Det er ikke mulig å argumentere mot eller fremme alternative forslag når man ikke vet hva som blir foreslått. Derfor er muligheten til å spille inn alternativer på hjemmesiden mindre nyttig. Hvorfor skal ikke forslagene legges ut til høring?

Endringsforslag. Ordførerens hovedbudskap er at mange skal ut av sykehjemmene. Vi tror også at mange kan få et godt liv på et lavere omsorgsnivå. Men også på lavere nivå er det klare krav til omsorgen. I Verdighetsgarantien, forskriften fra 2010, er det lovfestet at eldreomsorgen skal tilrettelegges på en slik måte at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. I § 3 er det oppregnet ni spesifikke krav. Vi nevner to: Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. At par som ønsker det skal kunne bo sammen. Når skal sikring av verdighetsgarantien drøftes i prosjektet? Hvilke detaljer om verdighetssikring vil bli formulert?

Det hevdes at hjemmetjenesten skal styrkes, og at den skal være lik for alle. Alle uansett hvor de bor, skal ha samme tilbud. Det høres bra ut. Men samtidig fremheves det at de fagutdannede i helsetjenesten bare skal arbeide med det de er utdannet til. Det ser ut som dette gjelder sykepleierne. Sykepleiernes oppgaver er å holde oversikt over brukernes helsetilstand, koordinere og planlegge nødvendige tiltak samt ha et tett samarbeid med legen. De skal også følge med i brukernes fysiske tilstand, ernæring og sirkulasjon samt ha kontakt med pårørende.  I tilknytning til oppgavefordeling nevner ordføreren at private og frivillige ressurser skal ta seg av praktiske oppgaver. De praktiske oppgavene er i et notat fra prosjektarbeidet beskrevet som: snømåking, vedfyring, oppvask, klesvask, rydding, bytte lyspærer, vasking av gulv, finne riktig TV-kanal og lignende gjøremål. Dette kan ikke knyttes opp mot sykepleierne. Det er hjemmetjenesten som tar seg av dette i dag. I tillegg er det vaktmestere som måker snø og skifter lyspærer. Hva skal hjemmetjenesten og vaktmestrene gjøre om de ikke fortsatt skal ta seg av slike oppgaver? Hvordan skal hjemmetjenesten styrkes? Får de mer tid til å ta seg av den enkelte bruker, snakke med dem? Det vil harmonere med reglene i verdighetsgarantien. Men vil det koste for mye?

Vi vil fremheve at når ordføreren sier at praktiske oppgaver skal utføres av private og frivillige ressurser, så slipper hun «katta ut av sekken». Utgifter og ansvar for praktiske oppgaver tenkes overført fra det offentlige til private. I denne forbindelse må det minnes om at det norske samfunnet for mange ti-år siden har utviklet seg bort fra bosetning i storfamilier. Det er i dag svært få som har slektninger i nærheten til å hjelpe seg med praktiske oppgaver. Ønsker ordføreren å snu samfunnsutviklingen? Skal slektninger igjen ha ansvar for å ta seg av de hjelpetrengende?

Det er kjent at kommunen ikke har lyktes med prosjektet 100 år i eget hjem. Det ser ut som om Melhus kommune glemte eldrebølgen da 100 års prosjektet med rehabilitetsplanen var vedtatt i 2018. Det synes som det etter dette bare er spart utgifter i helsetjenesten. Utbygde sykehjemsavdelinger har stått ubrukte. Rehabilitering er ikke prioritert. Uten rehabilitering er det mange som ikke klarer å komme tilbake til eget hjem etter sykehusbehandling. Dette er vel en av årsakene til at forventet omstilling har mislyktes?

Det nevnes også som årsaker at mange eldre flytter til Melhus og at St. Olavs hospital skriver ut pasienter tidligere enn før. Dette bekrefter bare at noen har sovet. Det er ikke ukjent at pensjonister flytter tilbake til sine røtter. Samhandslingsreformen ble vedtatt for 12 år siden. Politikerne skulle ha beordret bemanning på ubrukte avdelinger på Buen for mange år siden. Politikerne har klart sviktet med rehabilitering av pasienter som kommer ut fra sykehuset. Etter rehabiliteringsplanen skal seks rom ved Buen brukes til rehabilitering. De rommene har ledelsen ved Buen måttet ta i bruk til utskrivningsklare sykehuspasienter. Med stram økonomistyring og sparing av utgifter i helsesektoren er det blitt stort overskudd i kommuneregnskapet. I 2020 var det 58 millioner.  Vi spør om politikerne har gjort jobben sin? Har tilbudene i helsetjenesten vært gode nok? God helsetjeneste koster.

Oppfordring til oppfølging av prosjektarbeidet. Vil helse- og omsorgstjenesten i Melhus bli bedre av prosjektarbeidet? Den kan bli dårligere. For å bedre resultatet oppfordrer vi alle innbyggerne i kommunen til å møte opp på informasjonsmøtene berammet til kl. 19.00 på Lundamo barneskole, 28.02.22, Hølonda samfunnshus 01.03.22 og Trøndertun folkehøgskole 03.03.22. Vi må alle engasjere oss og stille spørsmål. Vi må alle dessuten samle oss om et krav om høringsbrev og høringsfrist.