Høyesterett har i sin dom i oktober 2021 fastslått at vindturbinene på Fosen og Roan krenker samenes menneskerettigheter, ved at de er til hinder for reinens vinterbeite. Denne dommen har utløst aksjoner og strid i Norge.
Høyesteretts dom om krenkelse av menneskerettigheter refererer til den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP). Artikkel 27 stiller opp forbud mot å nekte etniske, religiøse eller språklige minoriteter å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Reindriftssamer er, ved den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og ved Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 tildelt en unik maktposisjon når det gjelder en stor del (mer enn 100 000 km2) av Norges landareal (385 000 km2).
Staten begikk en feil ved tildeling av konsesjon på Fosen. Staten har på høyeste hold beklaget denne feilen.
Dommen i Høyesterett vil kunne ligge som et prejudikat (være retningsgivende) for fremtidige saker der det oppstår konflikter mellom reindriftsnæringen og resten av samfunnet.
Om reindriftsnæringen i Norge
1. Reindriftsnæringen er i dag ikke bærekraftig med hensyn til miljø. Driften medfører et stort forbruk av ressurser og medfører negative konsekvenser for natur, samt støy- og luftforurensing.
2. Reindriftsnæringen (omfang på ca. 1 000 årsverk) er i dag ikke økonomisk bærekraftig. Næringen er sterkt subsidiert. Totalregnskapet for reindrifta viser at i 2019 var driftskostnadene 199 millioner kroner, mens statstilskuddet pluss erstatninger var 194 millioner kroner.
3. Reindriftsnæringen er ikke lenger tradisjonell. Endringene fra den tradisjonelle reindriften er så store at begrepet modernisering ikke er dekkende. Reindriften er i stor grad mekanisert. Det nevnes her at mer enn 1000 snøscootere og 1000 ATVer med henger benyttes i driften (Ref. ITromsø, 16. februar 2021). Helikopter og droner er også tatt i bruk.
Om vindkraftanleggene på Fosen og Roan
1. Reindriften er i stor grad hensyntatt ved vindkraftutbyggingen i det området striden dreier seg om. Utbyggingsplaner tilsvarende en produksjon på 4 000 MW ble redusert til under en fjerdedel pga. innsigelser fra reindriftssamer. 6 reindriftssamer er berørt.
2. Areal som beslaglegges ved bygging av vindkraftanlegg omfatter kun en marginal del av reindriftsområdene på Fosen og Roan. Sametingspresidenten hevder her feilaktig at 40 % av områdene er berørt. Reinbeitedistriktet på Fosen har et øvre reintall på 2 100 dyr. Brutto areal er 4 339 km2. Konsesjonsgitt areal er ca. 60 km2 (1,4 % av brutto areal). Ca. 3 % av dette er direkte berørt av veier og tekniske installasjoner (ref. fosenvind.no).
3. Rein skremmes ikke av vindkraftanlegg, i motsetning til det en reineier og sametingets president (Silje Karine Muotka) hevdet. Erfaringer fra svenske og norske vindkraftanlegg viser dette. En studie har sett på effekter av vindparker og kraftledninger på frittgående tamrein og villrein. Antall rein i vindkraftområder har dels økt (ref. Sluttrapport Vindrein og Kraftrein, UiO og NMBU 2014).
4. Dyrevelferd er et viktig tema. Iskast fra vindturbiner er kommet frem som et nytt argument mot vindkraftanleggene. Problemet med iskast fra turbinbladene er reelt og oppstår under spesielle værforhold. Det er registrert flere tilfeller av materielle skader, men ingen skader på mennesker eller dyr. Viktigere når det gjelder risikobildet for reindriften er at en meget stor andel (det anslås inntil 70 % prosent) av reinsdyrkalvene på Fosen hvert år blir tatt av rovvilt.
Reindrift i Midtre Gauldal
Om den globale klimakrisen, krav som stilles og samfunnsansvar
1. Reindriftssamene burde være opptatt av den globale klimakrisen. På grunn av mildværet i vinter har kriseberedskapsutvalget erklært beitekrise i halvparten av reinbeitedistriktene i Nordland (ref. Statsforvalteren i Nordland). Klimaendringene er en viktig årsak til denne krisen.
2. Reindriftssamene på Fosen og Roan og sametingspresidenten krever at vindturbinene, med en investeringskostnad på 6 milliarder skal rives og at berørte områder skal revegiteres.
3. Det hevdes at striden rundt vindkraftanleggene på Fosen og Roan ikke angår globalt klima. Argumentet er at vindkraftanlegget kunne vært bygget et annet sted. Dette argumentet er merkelig. Det er et faktisk forhold at vindkraftanleggene er bygget og har vært i drift i flere år. Eventuell riving av anleggene, reduserer produksjonen av fornybar kraft med ca. 3,4 TWh per år (tilsvarende forbruket til 170 000 husstander). I denne sammenheng nevnes også FNs klimapanels «siste advarsel»: Nå teller alle valg. Den globale klimakrisen angår menneskerettighetene til flere milliarder mennesker.
4. Det kan i dag ikke fastslås at vindkraftanleggene representerer et varig brudd på menneskerettigheter. Om terskelverdien for brudd på menneskerettigheter er overtrådt kan kun fastslås etter 5-10 års drift av vindkraftanleggene. Foreløpige tall viser at nedgangen i antall rein etter idriftsettelse av vindkraftanleggene er ca. 5 %. Antall rein i ulike reindistrikter uten vindkraftanlegg varierer ±30 % i samme periode. Å kreve at vindturbinene skal rives viser mangel på både nasjonalt og globalt samfunnsansvar.
I et i-verste-fall scenario blir det besluttet at vindkraftanleggene skal rives. Alle parter blir skadelidende i dette scenariet. Det blir mer krevende å oppfylle våre nasjonale forpliktelser knyttet til klimakrisen. Reindriftsnæringen vil bli ytterligere stigmatisert. En slik utvikling må vi unngå.
Konkret innspill:
· Gjennomfør en uhildet gransking om 5 år for å slå fast om terskelverdien for menneskerettighetsbrudd er overtrådt. Hvis overtredelse, tildeles berørte reineiere en økonomisk kompensasjon som står i forhold til graden av overtredelse.
Se også:
· https://www.ifinnmark.no/samisk-reindrift-faktaopplysninger/o/5-81-1785865
Samefolkets dag i Gauldalen
Det er vi som må hindre at villreinen dør ut!