Av Bernt Øien

Vår tids «kanarifugl» har for lengst varslet om The Great Reset, Energiewende, digital valuta og Ukrainakrigen uten å bli hørt.

World Economic Forum (WEF) har startet The Great Reset som er et initiativ om mer global styring fra de rikeste i verden. I WEFs visjon sies det: «regjeringens stemme vil være én blant mange, uten alltid å være den endelige.»

Det er som å beskue en gjeterhund i aksjon for å kontrollere saueflokken. Samtidig ser vi at når Putin flørter med Kina, så går deler av Norges offisielle narrativ i oppløsning. WEFs påvirkning har ført til at IT-forskere i Norge svermer for en digital nasjonal valuta. Det vil gi myndighetene full sosial kontroll med mulighet til å inndra bankinnskudd slik vi så i Canada under Trucker-aksjonen. En slik visjon kan med absurde politiske vedtak gjøre at «vanlige folk» kan karakteriseres som lovbrytere.

Bill Gates, Mastercard og andre aktører har planer om et kombinert digitalt vaksinepass, identitetssystem og betalingssystem i en og samme løsning. Innføres noe slikt, kan vi kontrolleres ned til minste detalj, vi ringmerkes.

Krigens gru i Ukraina viser at det er cash, bensin og diesel som gjelder under kaos og uoversiktlighet. Vi må derfor betenke oss, politikerne må være våkne fordi dette er digitale overvåkingskjemper som omfavner nye uønskede markeder.

Politikerne har vedtatt at vi er inne i en klimakrise. Begrepet «krise» åpner i sin tur for kriselover på samme måte som under en unntakstilstand eller krig. Det har ført til at den europeiske investeringsbanken (EIB), verdens største offentlige bank, ikke gir ny finansiering for fossile energiprosjekter. Ukrainakrigen viser oss imidlertid at EU er blitt håpløst avhengig av fossilt i sin energiknapphet. Energi kan anvendes som pressmiddel gjennom struping av gassleveranser, og nå sitter Russland med handa på stengeventilen. Bekymringene har ført til at EU snakker med bunkersstemme i sin realitetsorientering, mens ukrainere går i skyttergraver mot gassleverandøren Russland.

Gahr-Støre håper at Norge skal bli en strategisk partner til Eu’s «grønne giv» (NRK). Det forklarer presset på urørt natur i forbindelse med vindkraftutbygging, noe som vil forsterkes av krigen i Ukraina. På den annen side kan det argumenteres med at «å nedprioritere fornybar energi nå vil være det gale svaret. Nå er det mulig å se for seg at et grønt skifte i større grad tenkes som del av sikkerhetspolitikken» (professor Ian Goldin ved Oxford-universitetet).

Med kun elektrisitet som energikilde blir det lettere å kontrollere og porsjonere ut energi. Hvis sikkerhetspolitikk brukes som argument for elektrifisering av samfunnet, så er det et feilgrep. Det beste for Norge er å ha en diversifisert energiforsyning når det gjelder beredskap.

Europa vil imidlertid få større behov for vår elektrisitet som følge av Ukrainakrigen. Nå kastes øynene på våre utvekslingskabler som har kapasitet til å frakte ut det vi greier å produsere av elektrisitet. Europa har valgt en dårlig overgangsbro til sin idealiserte energifremtid når de har slukket kjernekraft og kullkraft i et altfor høyt tempo uten back up. Det er urovekkende fordi EU har større avhengighet av russisk gass i dag enn da Russland annekterte Krim i 2014. USA øyner nye markeder gjennom The Great Reset med flytende naturgass (LNG), men det duger ikke i lengden fordi produksjon av LNG krever høy grad av kostbar energiintegrasjon. USA alene vil ikke greie å forsyne Europa med gass, derfor vil stengte kullgruver i Tyskland og Polen bli gjenåpnet. Det eneste positive med det er at «kanarifuglene» blir mer høyrøstet, det negative er at klimaet vil lide.

Russerne har prøvd å bygge gassrør til Vest-Europa via Svartehavet og Bulgaria - men er blitt stoppet på samme måte som North Stream gjennom et krav om tredjepartsadgang og forskjellig eier av rør og gass. Russland, Kina og India er derfor i gang med en mellomstatlig avtale om levering av kull i størrelsesorden 100 millioner tonn (Sergey Mochalnikov i det russiske energidepartementet)

Norges gassforsyning til Europa kan saboteres fysisk eller med dataangrep mot infrastrukturen. Det finnes mange Chamberlains, men få Churchills i det offisielle Norge, men heldigvis tross krig, flyter russisk gass enn så lenge vestover inn i Europa i Yamal-Europe gassrørledningen til Europa sammen med norsk gass fra Nordsjøen. Stanser Russland gasseksporten, så er det full krise i Tyskland.

«Kanarifuglen» har vært død lenge, energiprisene stiger, europeisk industri kneler i en selvpåført energiknapphet forsterket av krigsutbruddet i Ukraina. Kina og Asia profitterer på de grønne hodenes naivitet, mens kleptokratiet i Russland for lengst har vendt seg mot øst til andre siden av jordkloden, for der finnes ikke CO2-spøkelset.