Av Bernt Øien

Russisk og vestlig gassindustri samarbeider om leting, råvareforedling, leveranser av teknisk utstyr og vedlikehold. Moskva har levd under vestlige sanksjoner de siste åtte årene, og har orientert seg mot øst slik at kommende sanksjoner forårsaket av Ukraina-krisen kan bli til et selvskudd som rammer  selskaper som Schlumberger, Halliburton, Baker Huges, BP, Total, Shell, Exxon Mobil osv.

Fra februar i år vil eksportkapasiteten av strøm gjennom North Sea Link fra Suldal til Newcastle dobles uten protester fra regjeringen som har greid å erte på seg «gutta på gølvet» og arbeidsgiverne samtidig! «Ta politisk kontroll over strømprisene» sier næringslivet. I et møte i Norsk-Tysk handelskammer lovte Jonas Gahr Støre imidlertid mer strømeksport fra Norge.

Med SV som dørmatte blir usosiale strømpriser brukt for å presse fram ytterligere vindkraftutbygging i Norge. Verna vassdrag står og for fall, mens elektrifisering av sokkelen vil kreve store investeringer til ingen nytte for andre enn vindbaronene. Noe som også dessverre er meningen. NHO og Frp vil ha mer nasjonal kontroll over vår vannkraft fordi den høye strømprisen fjerner grunnlaget for verdiskaping basert på vår egen vannkraftproduksjon. Da er det forstemmende at det er kraftprodusentene som styrer energipolitikken i Norge: «Norske vasskraftprodusentar verdset vatnet høgare enn det kraftprisane i Europa var. Fleire produsentar vel derfor å spara vatn og ein høgare del av forbruket i sørlege Noreg blir dekt av import (NVE uke52)

Det hele blir enda mer forstemmende når kinesisk eide Elkem i vinter har stanset ovnene for å selge strøm til Europa fordi de tjener mer på strømsalg enn metallproduksjon. Ifølge Store Norske Leksikon eier Elkem smelteverk i Rana, Thamshamn, Svelgen, Sørfold, Salten, Kristiansand og Kvam. Selskapet har i tillegg egen gruvedrift i Tana og Mårnes.

Som ikke det var nok sier olje- og energiministeren at hvis vi innfører makspris på strøm i Norge så vil vannmagasinene bli nedtappet, hun tenker kanskje på husholdningene? Et merkelig argument, for ifølge NVE var strømproduksjonen i Norge i fjor 157,1 TWH, mens forbruket var 139,7 TWH. Vi har altså kraftoverskudd mange år framover i Norge.

EU planlegger å avvikle støtte til norsk kraftkrevende industri (Nationen19. januar). Da blir det ikke lenge til at denne industrien flagger ut. Eksport av vår billige vannkraft gjør at strikken er i ferd med å ryke for «vanlige folk». LO saler opp med lønnskrav som henger truende som en krum hunerbue på streikevåpenets krigshest. Regjeringens bidrag er imidlertid å blande energipolitikk og sosialpolitikk i klokkertro på det markedsliberalistiske systemet som er i ferd med å kjøre Europa i grøfta, mens resten av Europa er i ferd med å ta nasjonal kontroll over egen strømproduksjon. Som nasjon blir vi mindre konkurransedyktige, fattigere og kaldere.

Naturgass blir snart definert som bærekraftig i EU fordi de er i ferd med å miste kontrollen på energisituasjonen. En del av årsaken ligger i at USA gjennom sanksjoner jobber for å stanse Nord Stream 2 fra Russland til Tyskland, en gassledning som ville ha sikret Europa energitilførsel. Nå gir Espen Barth Eide Russland skylden for manglende gassleveranser. Han venter at de skal redde et Europa selv om det har samlet seg krigsskyer i Ukraina-spørsmålet. Om Russland blir engasjert militært i Ukraina, så legges østflanken i Sibir mot Kina åpen. Hva skjer da?

EU har spekulert i at gass ville bli billig og at en lett kunne inngå suppleringskontrakter. De har heller ikke brukt muligheten til å utnytte overskuddet på transportkapasitet i gassledningene fra Nordsjøen på sommeren for å fylle opp sine gasslagre. De norske gasskontraktene, unntatt Statfjord-gassen, inneholder klausuler som både skal sikre at kunden mottar et avtalt volum – eventuelt pluss 10 %, men også at leverandøren skal få solgt 90 % av kontraktsvolumet sitt som minimum. Når en havner utenfor dette vinduet vil andre regler gjelde, også for russisk gass.

EU er i energikrise og den russiske gassledningen North Stream 2 er ikke åpnet slik at Russland ser mot Kina, Korea og Japan og har bygd Power of Sibiria som går til Kina. Det russiske selskapet Gazprom og China National Petroleum Corporation har signert en 30 årig salgs- og kjøpsavtale, og nå skal de bygge enda en gassrørledning til Kina, Power of Sibiria 2. På grunn av at EU faser ut grunnlast i et stort tempo og lener seg mot vindkraft, så kommer nå 34 % av EUs elektrisitetsproduksjon fra gass. EU er derfor bekymret over at Russland ser mot øst i energispørsmålet (Telegraph, Rachel Millard).

Med dette bakteppet skal en være sterk i troen på at markedet vil bidra til lavere strømpriser i Norge. Vi skal benytte vår vannkraft som konkurransefortrinn i industri og til husholdninger her hjemme, ikke eksportere den til Europa. Derfor må myndighetene gripe inn.

Hvorfor skal folk i Norge trenge «strømstøtte» fra staten for å kjøpe kraft vi eier selv?