Av Sigurd Busklein

I lokalpressen av 8. og 10. mars 22, gir avisene opplysninger om lønn til politikerne i Melhus, en lønn de bevilger seg selv. Det går fram at politikerne skal ha en lønn som tilsvarer en viss prosent av stortingsmenns lønn. Melhus har tydeligvis gått bort fra å sammenligne seg med sammenlignbare lønninger i tilsvarende nabokommuner, noe som ble praktisert tidligere, og over til å sammenligne seg med en diskutabel prosent av stortingsmenns lønn!  Melhus kommune har tydeligvis avansert.

Et prinsipp ved tidligere lønnsforhandlinger var at Melhus ikke skulle være lønnsledende i forhold til sammenlignbare kommuner i distriktet. Det ble innhentet lønnsoversikter fra disse kommuner til sammenligning i forhandlingene. Endringer i blant annet arbeidsområde og stillingsandeler ble det selvfølgelig vurdert og tatt hensyn til.

Overgangen til prosenter av stortingsmenns lønn kan neppe være hensiktsmessig for et fornuftig og framtidsrettet prinsipp, og bør snarest forkastes. Det er langt mer realistisk å innhente lønnsoversikter fra aktuelle kommuner, enn å diskutere seg fram til prosentandeler av stortingsmenns lønn.

I Trønderbladet av 8. mars har Bjørn Nervik opplysninger om at Stortinget har økt sine lønninger. Ut fra at Melhus har kobling mot stortingsmenns avlønning, vil dette gi en økt årskostnad på mellom 300 - 500 tusen for Melhus pr år, i tillegg til ca. 1,5 mill. kroner som kommunen allerede hadde bevilget seg.  I Gaula av 16.12.21 kan en lese at budsjettet for Melhus kommune 2022 er preget av krise innen helse og omsorg.

Folketallet i Melhus har steget de siste årene. Tidligere var det slik, og er det vel fortsatt, at en del innflyttere fra andre kommuner er fra 60 til 80 år ved tilflytting. Gjennom et par tiår vil disse utgjøre en større gruppe pensjonister. Disse har i betalt sin skatt i alle år til den kommunen de kommer fra, men etter kortere eller lengre tid har disse krav om pleie og omsorg betalt av Melhus kommune. Er det dette vi nå ser konsekvensene av i 2022-budsjettet?

Bjørn Nervik uttaler også i Trønderbladet av 8. mars: «Det er i menneskets natur å være grisk eller grådige, og også å forsvare sine etablerte goder». Men det er vel få som vil innrømme dette.