Av Anne Sørtømme, kommunestyrerepresentant og formannskapsmedlem for SV

I TB på nett 3. mars skriver Bjørn Nervik blant annet om honorarnivået og vilkårene for folkevalgte i Melhus kommune. Som følge av et nytt regulativ for stortingslønn vedtatt av Stortinget, vil det også få følger for oss melhuspolitikere, da godtgjørelsen lokalt er visse prosenter av stortingslønna. Regulativet vil tre i kraft etter vårens lønnsoppgjør og innebærer sannsynligvis at stortingsrepresentantene får en lønnsøkning i prosent tilsvarende frontfagene pluss 2,7 prosent som var rammen for frontfagene i 2021. Nervik har fullstendig rett i at lønnsnivået lokalt her i Melhus er hinsides, og at etikken er fraværende. Det har flere ganger vært forsøkt fra opposisjonen og SV sin side å stagge denne utviklingen. Det burde også skje nå, og da helst med et rungende politisk flertall.

Når det er sagt, så er det behov for å nyansere og utfordre de andre poengene Nervik tar opp i sine innlegg. Vi har et regelverk for folkevalgte som er så og si harmonisert med arbeidsmiljøloven. Det vil si at ved dokumentert sykefravær eller fødselspermisjon så har man rett på inntil 1 år fravær før man mister godtgjørelsen. Alle, også politikere, har behov for økonomisk forutsigbarhet og trygghet ved sykdom og fødsel. Sosiale rettigheter unner jeg alle, og hadde gjerne sett at selvstendig næringsdrivende også hadde bedre sosiale vilkår.

Få måneder ut i valgperioden fikk jeg en diagnose med uhelbredelig hjernekreft mens jeg var midt i et svangerskap. Tre måneder senere fødte jeg et prematurt barn med store omsorgsbehov pga medfødt hjerneskade. Etter noen måneder med forsøk på normal drift, meldte det seg annen alvorlig sykdom hos barnet, jeg selv måtte konstatere at kreftrelatert fatigue herjet i min kropp, og måtte igjen delvis kaste inn håndkleet. Disse gangene har jeg vært sjeleglad for at godtgjørelsen ikke forsvant på dagen. Om jeg ikke kommer meg tilbake i politikken innen dette året er gått, må jeg finne meg i å miste all inntekt fra de politiske vervene. Hadde jeg hatt en «vanlig» jobb å dekke opp disse prosenten med, hadde jeg i det minste hatt rett på 66 prosent av lønna i AAP.

Å være politiker i formannskap og kommunestyre, opplever jeg ikke som noen hobby. I så fall er det et tegn på at man har for mye fritid. På hjemmesiden til kommunen kan man finne sakspapirer til alle politiske møter og få et innblikk i saksmengden. For et formannskaps- og kommunestyremedlem et det mange store og komplekse saker å forberede seg på. Jeg opplever ofte at det er hundrevis av sider som skal leses i løpet av en knapp uke. Mang en gang har jeg overskredet den tilmålte tjueprosenten i tidsbruk, og likevel følt meg bare sånn passe forberedt til møtene. I tillegg har man gjerne andre oppgaver og verv knyttet til partiorganisasjonen. Man skriver leserinnlegg, deltar i debatter, tar imot henvendelser fra innbyggere, stiller opp på arrangement etc. Dessuten må man tåle både eksponering, hets og en dose forakt. Dette er for de aller fleste ulønnet innsats. Selv har jeg en 70 prosent stilling i tillegg til prosentene som folkevalgt. Det hadde aldri gått å kombinere det med full jobb, og det har mye med livsfasen jeg er i som småbarnsforelder.

Det er et mål at et kommunestyre skal speile befolkningen som sådan. Skal man sikre at alle grupper blir representert, må man legge til rette for det. Man kan ikke basere seg på at folk skal gå i fire år på møtegodtgjørelse slik Nervik skisserer det, en langt dårligere ordning enn en fast ansettelse i arbeidslivet ville ha hatt. Det er også viktig og riktig at lønn for politisk arbeid er pensjonsgivende. I ytterste konsekvens vil det være de som sitter godt i det fra før som tar seg råd til politiske verv. De færreste nyetablerte og småbarnsforeldre kan man tenke seg vil si ifra seg trygge prosenter i arbeidslivet til fordel for tidkrevende verv uten sikkerhetsnett.

Man kan med god grunn diskutere modeller for hvordan politikergodtgjørelse bestemmes. Bukken og havresekken kan fort skape krøll. Kanskje kan medianlønn eller gjennomsnittslønn være et annet utgangspunkt enn stortingslønn for beregningen. Man kan også vurdere om de med inntekt over et visst nivå skal ha fratrekk i godtgjørelse for politiske verv. Utover det har vi et godt regelverk for forfall på møter, bare det håndheves like godt.

I løpet av denne valgperioden har jeg selv donert mangfoldige tusen av min egen formannskapslønn til humanitære og veldedige formål lokalt og globalt. Jeg vil oppfordre alle folkevalgte i Melhus til å vedta at det nye lønnspålegget og eventuelt etterbetaling går uavkortet til humanitære formål. Vi har flere pågående flyktningekriser og konflikter som går hardest utover de mest sårbare. Barn lever under ubeskrivelige og umenneskelige forhold i verdens flyktningeleire. Send pengene til internasjonale Røde Kors, en solid organisasjon som er til stede over hele verden, og har en svært lav administrasjonsprosent. Selv om det er mange udekte behov i vårt eget lokalsamfunn, er det nå på sin plass å vise solidaritet med de millioner av medmenneskene som har det langt verre.