PÅ UNGDOMSSKOLEN: 23 ungdommer med utenlandsk bakgrunn går på ungdomsskole i Midtre Gauldal.

Tredje største i Trøndelag

Midtre Gauldal har den tredje største andelen av minoritetsspråklige elever i Trøndelag, etter laksekommunene Hitra og Frøya.

Det er bildet Toril Grøtte og Gunn Bergmann tegner opp for Trønderbladet, når vi tar en prat om hvordan kommunen ser på flyttingen av Norsk Kylling. Grøtte er kommunalsjef for Oppvekst, mens Bergmann er skolefaglig rådgiver.

Til tross for at innvandrere er den gruppen som har holdt opp befolkningstallene i Midtre Gauldal de siste årene, frykter ikke de to utflyttingen av Norsk Kylling.

Godt etablerte lokalt

En stor andel av dem som bor her i dag, kom rundt 2012, da Rema tok over Norsk Kylling og endret fra innleid til fast arbeidskraft på fabrikken. Det som da skjedde, var at familiene til de som jobbet på Norsk Kylling kom flyttende til Støren, og befolkningstallet gikk opp. Veldig mange av disse er godt etablert på Støren og ellers i kommunen, og de har etablert gode nettverk. Barna deres er godt integrerte, og aktive i idrett, musikkliv og kulturskolen.

– Vi ser det tydelig i kulturskolen, korpset og idretten, sier Bergmann.

Kommunen velger å tro at ettersom folk er så godt etablerte i kommunen, velger de i all hovedsak å bli værende. Og heller pendle til jobb på Orkanger.

– Vi støtter oss på hovedtillitsvalgt på Norsk Kylling; Marek Hutta, som tror at mange vil kjøre til Orkanger for å dra på jobb, sier Bergmann.

– Og vi tror at sjansen for at de pendler er større når fabrikken blir liggende på Orkanger, i stedet for Malvik, supplerer Grøtte.

Ektefellene til de som jobber på Norsk Kylling har også i stor grad har andre jobber i området, og dermed også er godt etablerte.

Pedagoger i barnehagene

I både Støren og Liøya barnehage jobber det henholdsvis en slovakisk og polsk pedagog. Dette oppleves som trygt for foreldrene, ifølge Grøtte og Bergmann. Og skolen har gjennom årene opparbeidet seg en god kompetanse på å gi et godt tilbud til barn med en annen bakgrunn og annet språk.

– Mange av barna har vært her lenge nå, og går nå på ungdomsskolen. Og i stadig mindre grad gir vi begynnerundervisning i norsk, fordi barna har gått i barnehage før de kommer i skolen, forteller Bergmann.

Færre i ny fabrikk

Et annet moment som skaper usikkerhet, er at antallet arbeidsplasser i fabrikken på Orkanger vil være betraktelig lavere enn de rundt 300 som jobber på Støren i dag.

– Vil disse som ikke får jobbe videre flytte hjem til sine land igjen?

– Det er usikkert. Men samtidig får vi E6-utbygging, som vil bety mye. Det vi vet er at mange arbeidsinnvandrere også har jobber i treindustrien og hos entreprenører. Og E6-utbygging vil bety gode tider for disse næringene, tror Bergmann.

– Vi ser ikke svart på det. Vi tror ikke det blir en dramatisk situasjon, sier Grøtte.

– Vi har også den tiltro og forventninger til Rema, at de behandler sine ansatte på en ordentlig måte. At de også kan finne andre muligheter for dem, sier Bergmann.