Det er både nødvendig og fornuftig å fastsette rekkefølgekrav som pålegger utbyggere å betale anleggsbidrag for å oppgradere infrastrukturen som vil bli mer belastet som følge av utbyggingen. Det er imidlertid viktig at kommunen holder seg innenfor lovens rammer, unngår å belaste næringslivet økonomisk mer enn nødvendig og unngår å bidra til økte boligpriser.

For litt siden leste jeg om en utbyggersak i Oslo som ikke er helt ulik praksisen i Melhus kommune, og Melhus Frp stilte derfor flere spørsmål i kommunestyret den 14. februar angående utbyggeravtaler. I svaret vises det til Tullin-dommen av 27.1.2021, områdeplanen og områdemodellen, når vi spør hvordan Melhus kommune har vurdert legaliteten i sin praksis av å kreve anleggsbidrag ved utbygging i sentrumsområdet. Vi synes det er merkelig at kommunen bruker en sak avgjort i lagmannsretten, slik som Tullin-dommen, uten å nevne Selvaag-dommen av 4. mai 2021, der Høyesterett viser til at sammenhengen mellom rekkefølgetiltaket og utbyggingen er for fjern og avledet. I høyesterettsdommen pekes det på at kommunen har vært opptatt av hva den kan få ut av utbyggingen, ikke hvilke tiltak som er nødvendige som følge av utbyggingsprosjektet. I Selvaag-saken stilte Oslo kommune rekkefølgekrav knyttet til oppgradering av turvei som lå 360 meter fra utbyggingsområdet.

De fleste utbyggere må i en eller annen grad betale fastpris pr. kvadratmeter BRA inn til utbyggerfond for den planlagte nye gang- og sykkelbrua over Gaula. Et slikt rekkefølgekrav, uansett hvor det bygges i Melhus sentrum, fremstår som innføring av en utbyggingsskatt for å få finansiert mer perifere tiltak som ikke er utløst av behov. For mange utbyggere vil ikke dette få noen økonomiske konsekvenser; pengene får de inn igjen ved å øke prisen på leiligheter og næringslokaler. Slik presser kommunen opp prisene. Det rammer næringslivet og boligkjøperne. For utbyggere som ikke satser på enheter som skal selges, kan de mer perifere tiltakene føre til kostnader som gjør at prosjekter stopper opp og/eller ikke blir realisert.

Av plan og bygningsloven § 12-7 nr. 10 kommer det frem at kommunen i reguleringsplan kan fastsette bestemmelser om rekkefølgekrav «…i nødvendig utstrekning», og i § 3-1 tredje ledd at forutsetninger for gjennomføring av arealplaner «...ikke skal være mer omfattende enn nødvendig».

Det er utfordrende å se hvordan det nye Bankkvartalet medfører behov for en ny gang- og sykkelbru over Gaula, som har Gimse bru kun 50 meter unna. Det samme gjelder Dyreklinikken, som har omtrent samme avstand til Gimse bru som Bankkvartalet. For Dyreklinikken er det i tillegg noe med argumentene kommunens administrasjon bruker i forhandlingsprosessen: «folk som skal til Dyreklinikken fra vestsiden vil bruke brua», og «Dyreklinikkens kunder kan lufte eks. hundene sine før og etter veterinærbesøk». Hvordan dette kan knyttes til tilstrekkelig forankret i de behov utbyggingen utløser er usikkert, men det indikerer en litt abstrakt vurdering av nødvendighetskriteriet.

– Det er utfordrende å se hvordan det nye Bankkvartalet medfører behov for en ny gang- og sykkelbru over Gaula, som har en bru kun 50 meter unna, skriver Hege Annette Olstad (Frp). Foto: Gunn Heidi Nakrem

Vi finner det merkelig at kommunen ikke viser til lovverket i sitt svar når det kommer til anleggsbidrag og rekkefølgekrav, men kun forholder seg til områdeplanen og en dom fra lagmannsretten. Det gjør oss på ingen måte mindre bekymret for de økonomiske konsekvensene det kan få. Tvert imot blir vi enda mer bekymret når kommunen i sitt svar på våre spørsmål viser til at «…svar på slike spørsmål vil en ikke få før en sak eventuelt havner i retten». Dersom slike saker går til retten, kan det få store økonomiske konsekvenser i form av erstatningskrav og saksomkostninger. For innbyggernes skyld, som er de som må finansiere dette gjennom skatter og avgifter, er nok alle mer tjent med at man nå gjør en grundig vurdering opp mot lovverk for å sikre at kommunen faktisk praktiserer innenfor lovens rammer.