Av Hege Annette Olstad, Melhus Frp
Ifølge ordføreren er det en drøy påstand å si at eldre stues sammen på dobbeltrom. Personlig har nemlig ordføreren selv en far som bor på sykehjem, og det hender seg noen ganger at han har en kamerat på rommet. Det går helt greit ifølge ordføreren.
En slik uttalelse er ikke bare et angrep på alle de pårørende som gjennom de tre folkemøtene, Trønderbladet og sosiale medier har ytret sin fortvilelse over at deres nærmeste må leve under uverdige forhold. Det er også en grov bagatellisering av den faktiske situasjonen. For det første stues ikke eldre sammen på dobbeltrom, de stues sammen to og to på enkeltrom. For det andre stues de ikke sammen på enkeltrom med folk de kjenner, eller «kamerater» om du vil, de må dele enkeltrom og klesskap med mennesker de ikke kjenner.
På Trønderbladets Facebook-side beskriver en pårørende uverdige forhold på Buen, der hennes mor i et helt år måtte ligge bak et forheng som delte enkeltrommet i to:
– Vi hører om eldre pleietrengende som stues sammen på dobbeltrom
«Mora vår måtte dele enkeltrom og klesskap med en annen fastboende på Buen. Et helt år lå hun der bak et forheng som delte rommet hvor det bare var plass til ei seng, nattbord og en stol. Etter at vi pårørende hadde klaget til diverse instanser ett helt år ble hun omsider flyttet til et annet sykehjem i kommunen ...»
(Kommentaren er hentet fra kommentarfeltet til Trønderbladet på Facebook under et innlegg som er delt 15. mars, kl. 16:17)
Jeg vil gjerne minne både ordføreren, varaordføreren og andre i posisjonen (Sp, H og Melhuslista) om at et helt år, er fryktelig mye tid å ta fra et menneske som er i siste fase av livet. I virkelighetens verden er det det som er drøyt. Ikke at man forteller det slik det er.
I kommunestyremøtet den 22. mars satt jeg på bakerste rad i kommunestyresalen som tilskuer. I dette kommunestyremøtet la Erling Gøran Mellingsæter (Melhus Frp), frem en interpellasjon der det foreslås å vedta at rådmannen legger frem årlige kvalitetsmeldinger for helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Meldingene skal inneholde årlige brukerundersøkelser der både brukere og pårørende får muligheten til å gi tilbakemeldinger på kvaliteten. Bakgrunnen for interpellasjonen var nettopp slike forhold som beskrevet over. Det er i ordførerens svar på interpellasjonen at ordføreren hevder Melhus Frp kommer med «drøye påstander».
Det som synes å opprøre ordføreren og varaordføreren mest når interpellasjonen legges frem, er at kommunen får kritikk. De fremsto på ingen måte opprørt over de uverdige forholdene eldre pleietrengende lever under som vi har hørt om av pårørende og ansatte. For da interpellasjonen ble lagt frem, viste ordfører og varaordfører svært liten interesse, og da det var tid for svar var hovedfokuset til både ordføreren og varaordføreren å kritisere interpellasjonen og Melhus Frp.
Da interpellasjonen ble lagt frem, brukte ordfører og varaordfører i stor grad tiden på flytting av dokumenter, hvisking og latter. På et tidspunkt holdt også ordføreren opp et dokument ordføreren og varaordføreren gjemte seg bak for å skjule hva de hvisket om og lo av. Fremleggelse av interpellasjonen kan ses i sin helhet her.
Det var ikke mulig fra bakerste rad i kommunestyresalen å høre hva ordføreren og varaordføreren hvisket om og lo av. Det kan hende at de delte gode vitser mens interpellasjonen ble lagt frem. Konteksten vet vi ikke noe om, men det sier en god del om respekten for de som er brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester, og deres pårørende.
Ordføreren starter sitt svar på interpellasjonen med å si at «vi har nettopp behandlet en sak innenfor veivalg helse og omsorg, og det som Fremskrittspartiet legger frem her synes jeg er meget drøye påstander». Allerede i innledningen av ordføreres svar bør folk stoppe opp ett sekund eller to. Prosjektet veivalg og omsorg har så langt ikke involvert brukere og pårørende.
Ordføreren fortsetter i sitt svar på interpellasjonen med å liste opp en rekke statistikker, gjennomganger og rapporter der ledere har snakket med ledere. Helt i slutten av opplistingen viser ordføreren til «ledelsens gjennomgang i helse og velferdssektor». Ordføreren legger til at det her legges til grunn enhetens og avdelingens mål, avvik, KOSTRA-tall og tilgjengelig kvalitetsindikatorer, samt gjennomgang av brukere og pårørende undersøkelser.
Det ordføreren unnlater å si noe om i sitt svar, er at brukere og pårørende undersøkelser gjennomføres kun hvert andre år. Det kommer tydelig frem av rapporten «ledelsens gjennomgang i helse og velferdssektor» som ordføreren viser til, og det er også informert om på kommunens nettside.
Åpnet tom sykehjemsavdeling og kjøper plasser i Steinkjer, likevel må noen dele rom
Selv om kommunen opplyser at det skal gjennomføres bruker- og pårørende-undersøkelser hvert andre år, er det ikke fulgt opp. I den siste tilgjengelige rapporten «ledelsens gjennomgang i helse og velferdssektor 2020», som ordføreren henviser til når det er snakk om bruker- og pårørendeundersøkelser, står det under flere tjenester at brukerundersøkelser ikke er gjennomført, og at flere av brukerundersøkelsene ikke er fulgt opp. Det har ingen hensikt at jeg kommenterer de andre statistikkene, gjennomgangene og rapportene ordføreren viser til for disse er kun forankret i at ledere har snakket med ledere.
Eldreomsorg basert på faktaopplysninger eller fingeren i været?
Ordføreren fortsetter allikevel med å hevde at bruker- og pårørende-undersøkelser gjennomføres årlig og fremlegges kommunestyret. Videre viser ordføreren til at «de årlige undersøkelsene sikrer at administrativ ledelse og folkevalgte organer har relevant informasjon tilgjengelig for å fatte faktabaserte beslutninger angående strategi og budsjett». Det er åpenbart en sannhet med modifikasjoner. Annethvert år utarbeides det budsjett med utgangspunkt i statistikker, gjennomganger og rapporter som er utviklet ved at ledere har snakket med ledere. Hvert andre år utarbeides det budsjett basert på mangelfulle opplysninger. Da er det kanskje ikke så rart at det ikke settes av tilstrekkelig midler til at kommunen kan levere en god og verdig eldreomsorg, der eldre slipper å bli stuet sammen to og to på enkeltrom.
Det kan også legges til at kommunen ikke har noen garanti for at bruker- og pårørende-undersøkelsene, som egentlig skal gjennomføres hvert andre år, gir de faktaopplysningene interpellasjonen etterspør, og ordføreren hevder at kommunestyret allerede har tilgang til. Det er nemlig ikke gjort noen tiltak for at de som svarer på undersøkelsen kan være anonyme.
Til slutt i sitt svar på interpellasjonen, med bakgrunn i statistikker, gjennomganger og rapporter som listes opp, anbefaler ordføreren at kommunestyret stemmer ned interpellasjonen, og det er her ordføreren legger til at det oppleves som greit at faren deler rom med en «kamerat». Hvorvidt ordførerens beskrivelse av egen far var avgjørende for at flertallet stemte ned interpellasjonen vites ikke, men de kan neppe ha lest dokumentasjonen ordføreren viser til. Det er uansett ingen tvil om at det i dag fattes en rekke beslutninger i kommunestyremøter som i liten grad er forankret i faktaopplysninger. Det er heller ingen tvil om at posisjonen (Sp, H og Melhuslista) ikke mener det er en utfordring. De var flertallet som stemte ned interpellasjonen.