Med på reisen videre har du fått fine gaver, servise, kleine taler og minner fra barndommen presentert i en hjemmesnekra lysbildefremvisning, og en god slant penger som kommer godt med videre i livet.

Heldigvis har du noen år igjen under dine omsorgspersoners vinger, før du må stå på helt egne bein. I løpet av de 15 første og tre neste årene har og skal dine omsorgspersoner i samarbeid med barnehage, skole, idrett og kultur gi deg de verktøyene du trenger for å klare deg selv.

I de tre neste årene skal du også få med deg en tilnærmet plikt, forankret i kultur, til å debutere innenfor de oppturer og nedturer alkoholen fører med seg. Du skal bidra til at idrettslag skal kunne fremme sunne verdier og god helse gjennom ulike tilbud, til at samfunnshusene skal kunne holdes liv i, at korps og kor fortsatt skal kunne ha tilbud til barn og unge som fremmer samhold, mestring og varig vennskap.

At du ikke er myndig betyr ikke så mye i den sammenhengen – så lenge du gjør slik de voksne gjorde det for 20-30 år siden går det jo bra. Eller 10 år siden som politiker Svein Otto Nilsen skriver i sitt innlegg i Gauldalsposten publisert mai 2023.

Støren kirke Foto: Gunn Heidi Nakrem

Jeg er innflytter og skjønte ganske fort høsten 2006 at her var tradisjonene annerledes enn i den lille vestlandsbyen jeg vokste opp i. Som for så vidt er ganske lik Støren i antall innbyggere. Med idrettslag, korps, kor og ungdomsklubb.

Jeg har vokst opp i et helt normalt hjem, men gode (og til tider strenge) rammer, og ikke minst forutsigbarhet. Og ja, jeg har vært kalv, og jeg var tidlig i ungdomsårene i boden til min mor for å låne med meg litt «voksenbrus» til fredagskvelden på den lokale ungdomsklubben.

Men, det var ikke tillatt, og langt mindre nærmest oppfordret i talen til konfirmanten. Å få med seg alkohol fra de hjemme var heller ikke tema.

Dette gjaldt ikke bare hjemme hos meg, men overalt. Det var ikke fester arrangert av frivillige lag og foreninger med barn og unges ve og vel, vi måtte gjøre det i smug.

Dette bød på spenning, store mengder tyggis og etter hvert en, etter vår egen oppfatning, velutviklet metode å virke upåvirket av alkoholen i møte med mor eller far når vi kom hjem. Men de visste. Det vet jeg nå.

Misforstå meg rett, men det er dette ungdomsårene handler om, prøve, lære av egne feil, utfordre grenser – med trygge rammer, og konsekvenser, gode råd og veiledning fra omsorgspersoner.

Da jeg kom til Støren ble jeg fort kjent med en kultur, en tradisjon som har vart over generasjoner, der barn(ungdom) og voksne i skjønn forening dro på «lokalet» i helgene. Og dette har gått bra, det ble folk av gauldalingen også, mye bra folk. Jeg kjenner flere av dem.

Svein Otto Nilsen, som politiker, bør være spesielt forsiktig med å legalisere alkoholbruk hos barn (ungdom over 15 år). Som politiker, selv for et pensjonistparti, skal du være en god rollemodell og fronte sunne verdier. Spesielt i den tiden vi står i med stadig større utfordringer for barn og unge.

Nilsen skriver i sitt innlegg, «Offentlige fester er en viktig del av inntektsgrunnlaget til frivillige og idrettslag, men det er også viktig å tenke på verdigrunnlaget ved slike arrangement og ikke nødvendigvis bare inntekten den genererer. Skal en akseptere at ungdommer under 18 år går på fest i regi av idrettslag/frivilligheten når det serveres alkohol på stedet eller klarer man å håndtere alkoholloven selv om det er ungdommer under 18 år i lokalet.»

Offentlige fester er og har vært en viktig del av inntektsgrunnlaget til lag og foreninger. Der er vi helt enige. Og jeg er helt enig i at det burde være mulig å håndtere alkoholservering til de over 18 i samme lokale, men det er forskjell på teori og praksis. Jeg har deltatt på flere av disse festene, både som deltaker og vakt. Og selv om det ikke serveres alkohol (på de få festene det er skjenking), så er det ingen tvil om annet enn at disse festene er rigget for festglade barn (les ungdom over 15 år).

Inntekten baseres på billettsalg til berusede konfirmanter, og da praktiseres ikke intensjonen som ligger i teorien. Vi burde klare det, men det fungerer ikke slik.

– Skuffelsen var stor når en stor andel voksne medlemmer fikk gjort om dette vedtaket på årsmøtet i 2023, uten å engang ha forsøkt andre måter å tjene til «livets opphold» på enn gjennom den berømte 4. juledagsfesten. Et stort steg i feil retning, skriver innleggsforfatteren. Festen 4. juledag foregår i Størenhallen. Foto: Simen Meisdal

Idrettslag og frivillige lag i hele Norge har i utgangspunktet samme inntektsgrunnlaget og kostnadsgrunnlaget. Hvorfor må vi i Trøndelag arrangere fester for de samme ungdommene som vi på dagtid lærer om sunne verdier, fysisk og psykisk mestring gjennom idrett, samhold, musikk og kultur for få regnskapet til å gå opp? Det ble, med meg som leder, i Støren Sportsklubb våren 2022 fattet et vedtak om at alle sportsklubbens fester skulle ha 18 års aldersgrense så lenge de ikke var rusfrie. Dette var et viktig vedtak som daværende styre, og flertall på årsmøtet, så som et steg i riktig retning.

Skuffelsen var stor når en stor andel voksne medlemmer fikk gjort om dette vedtaket på årsmøtet i 2023, uten å engang ha forsøkt andre måter å tjene til «livets opphold» på enn gjennom den berømte 4. juledagsfesten. Et stort steg i feil retning. Jeg skal ikke bruke mer tid på det, men jeg mener at vi må endre på voksnes holdninger for å snu pilen i riktig retning igjen.

I Nilsen sitt innlegg står det å lese «Om 15-18 åringer ikke får delta på offentlige fester, så drikker de likevel andre steder uten kontroll? Det er viktig å bry seg om ungdommene, snakk om gode holdninger og ha gode holdninger selv i den sårbare ungdomstiden, og ikke minst det å være tilgjengelig om noe skal skje med ungdommen.»

Ja, det kan godt være at ungdommen drikker andre steder uten kontroll. Men hvorfor slipper vi ungdommen vår uten å ha en viss kontroll? Og ja, så lenge det allment kulturelt er tillatt og nærmest forventet at helgene som 15, 16 og 17-åring skal fylles med fyll, ja da blir det ihvert fall ikke endring.  I den sårbare ungdomstiden er ikke fest den rette medisin, i den sårbare ungdomstiden er vennskap, trygge forutsigbare rammer og trygge omsorgspersoner mye viktigere. Heldigvis er de fleste foreldre sitt ansvar bevisst og er tilgjengelige for ungdommen sin når h*n er ute.

«Er det verre å være på offentlige fester i dag enn for noen ti år siden? Jeg nekter å tro det hvis vaktholdet er på plass.» sier Nilsen innledningsvis i sitt innlegg. Uten faglig kompetanse, yrkestittel eller stillingsinstruks – svaret er JA. Det underbygger jeg med en del medieoppslag den siste tiden, men for enkelhetens skyld kan jeg henvise til en artikkel på Faktisk.no (link: https://www.faktisk.no/artikler/z5xy6/er-det-flere-ungdommer-som-bruker-narkotika)

«I aldersgruppen 16–24 år ser man også tydelig en liten økning i bruken av kokain. I 2021 svarte 2,9 prosent at de hadde brukt kokain siste året. I 2022 var dette tallet økt til 4,2 prosent……»

«Men økningen når det gjelder kokain er såpass stor at den er statistisk signifikant, forklarer Bretteville-Jensen, seniorforsker ved FHI…Det betyr at det er liten sannsynlighet for at økningen bare er en tilfeldighet. Seniorforskeren sier at de ikke kan si noe om hvorfor kokainbruken ser ut til å øke, for det har de ikke undersøkt.»

Vaktholdet på de lokale festene består stort sett av frivillige, og noen ganger et vaktselskap. På de sistnevnte kan vi vel legge en viss forventning om kompetanse innenfor avdekking og oppfølging av salg og bruk av narkotika, som vi vet foregår, også i Midtre Gauldal, men på de frivillige vaktene i gule refleksvester kan vi ikke legge ansvaret og forvente den nødvendige kompetansen.

Så i dag holder det ikke bare med «vaktholdet på plass». De sårbare ungdommene våre er enda mer utsatt. Veien er kort til å prøve noe nytt når det kanskje kan gi en følelse av status. Vi synes å ha mistet kontroll på dette, og vi må handle. Vi må endre på vårt syn og vår kultur. Endring er skummelt, «kalven» i dag har litt andre oppvekstsvilkår enn det den voksne generasjonen hadde, det må vi ta hensyn til.

Jeg leser også, og har hørt i diskusjoner om temaet, at kommunen må legge til rette for aktiviteter til ungdommen. Kommunen har mange viktige oppgaver, der kjernevirksomheten blant annet handler om oppvekst. Kommunen, med de ressursene de har, gjør nok det de kan for å spe på med noen kroner til lag og foreninger. Kommunen bruker nok også store ressurser på å jobbe med barn og unges helse, psykisk og fysisk. I en kommune med ca. 6000 innbyggere kan vi ikke forvente at det eksisterer både bowlinghall, alpinanlegg, tivoli og fornøyelsesparker finansiert av kommunekassa.

I Midtre Gauldal kommune finnes det mange gode tilbud til barn, unge og voksne. Vi vet bare kanskje ikke om alle. Idretten vet vi alle om, vi har korps, kor, barnekor, ridetilbud, jakt, friluftsliv, speidergrupper, revygrupper og mye mer. Her kan jo kommunen være en pådriver – de har jo noen kanaler hvor de kan nå ut til sine innbyggere. Vi som innbyggere og spesielt foreldre må bidra til å skape aktivitetstilbud for våre sårbare ungdommer. Dette går kun om vi er villige til å ofre tid. Tid til å stille på dugnad, tid til å være lagleder, trener og initiativtaker.

Mange er bekymret for den dalende interessen for frivillig innsats, og fortsetter det i samme retningen – ja da kan vi begynne å snakke om manglende tilbud. Og så må vi huske at det å kjede seg, enten alene eller sammen, ikke er så usunt det heller.

Inviter ungdommen din sammen med sine venner på en filmkveld, en telttur, brettspillkveld, fisketur eller en helg på hytta. Vær sammen med ungdommen, skap gode og sterke relasjoner med den flotte ungdommen vår, vær en trygg omsorgsperson – skap gode minner. Og ja, ungdom er ungdom – det går ei kule varmt.

Spesielt når grenser skal utfordres. Sånn er det. Men hold på grensene, tør å være streng, er grensene forutsigbare kommer ungdommen til å takke deg en dag.

Kjære konfirmant. Ikke ha det så travelt. Du blir voksen fort nok. Vær ungdom, test grenser, tør å sette krav, tør å være den ene som ikke gjør som alle de andre – du vokser på det. Og kjære foreldre, omsorgsperson, idrettslag, kor, korps og samfunnshus.

Tradisjoner er bra og viktig. Og mange skal vi holde på. Men å arrangere fester, rigget for ungdomsfyll, den tradisjonen må vi bli ferdig med før vi angrer. Mye har skjedd på 10, 20 og 30 år, ting er ikke som de en gang var. Det er på tide å våkne nå.