Siden jeg gikk aktivt inn i Pensjonistpartiet i Melhus har jeg sittet i paneldebatter hvor politikere har sagt at vi ikke skal fokusere på det negative i helse og omsorg når noen har fortalt om sine negative opplevelser fra Helse- og omsorgs-Melhus. Det er jeg sterkt uenig i, for det å høre hvordan pårørende, brukere og pasienter opplever å bli møtt, er viktig for meg som politiker å bli kjent med, nettopp for å kunne bidra til å gjøre noe med det.

Noe som er positivt å se i meningsytringer i lokalpressen i den senere tiden, er at partier sier de skal sette større fokus på eldreomsorg og demensomsorg og ivareta pårørende på en god måte.

Men det holder ikke med runde formuleringer. Igangsetting av tiltak på flere områder innen helse og omsorg er nødvendig nå.

Jeg vet at det koster penger. Jeg vet at noen har behov for grønne lunger , kulturhus og bro, sågar å forskjønne miljøgata i Melhus sentrum. Pensjonistpartiet har ikke disse behovene i det hele tatt nå. Det er folkets primære behov som gjelder. Foruten å flytte ressurser til barn og unge, mener vi at ressurser må flyttes til helse og omsorg for å øke kapasitet og tilbud til brukere og pasienter omkring i hele kommunen.

Jeg viser til pasient- og brukerrettighetsloven §3-1 hvor det står om retten til brukermedvirkning. Det vil si at pårørende, pasienter og brukere har rett til å delta aktivt i valg som gjelder helsa, blant annet ved å være med å medvirke i utforming av helse og omsorgstjenester. Brukere og pasienter og pårørende har lovverket med seg når gjelder bestemmelse i eget liv .Å bestemme over eget liv er en menneskerett i demokratiet.

Jeg er redd for at når man skal vurdere «nødvendig helsehjelp» fra kommunens hold, så er det budsjettet som avgjør hva «nødvendig helsehjelp» er. Og slik kan vi ikke ha det. Vi må lytte til de som trenger hjelp for så å gjøre noe med det. Noe annet er urimelig.

Lillian Ofstad

1. kandidat Pensjonistpartiet i Melhus