Mange flere vil få demenssykdommer i årene som kommer, og det spås at flere unge under 65 år vil utvikle demens. Som vi vet, er demenssykdommer en sykdomsgruppe som krever omfattende tilbud fra helseomsorgen. Dette fordi pasientene mister sin kognitive evne og dermed også de fleste ferdigheter som et vanlig liv innebærer. Dette er krevende for den det angår, svært uverdig og reddsomt, og krevende hva omsorg angår for de pårørende.

I min karriere som sykepleier og lærer innen helsefag har jeg sett mye av denne sykdomsgruppens utfordringer, og de som har en pårørende, enten kone eller mann, mor eller far, vet hva jeg snakker om. Intet kan tas for gitt. De er vaktsom 24 timer i døgnet.

Jeg har møtt mange pårørende i årenes løp som har vært både utslitt og oppgitt. Utslitt fordi deres kjære har demenssykdom som krever utrolig mye av dem. Det å se sin kjære forsvinne mer og mer i demensen, forandringen det innebærer samt all bistand som vedkommende trenger i løpet av et døgn, tapper dem for krefter.  Pårørende blir og oppgitt, fordi det er en stand by-situasjon, uten pauser, uten at noen forstår hva som kreves. For det gis ikke mye bistand. For hadde politikerne forstått hva som kreves, hadde det vært gjort mer, tenker jeg. Hva gjøres? Vi har demensavdelinger både ved Horg, Buen og Hølonda, men ellers tilbys hjemmesykepleie og samtaler med demenskoordinator.

Hjemmesykepleie? En demenspasient krever døgnkoninuerlig oppfølging og her faller mye på pårørende. Fint at hjemmesykepleien stikker innom, men det holder ikke.

Avdelingene for demente som vi har i Melhus, er underbemannet, noe annet er feil å si. For at det skal tas hensyn til dementes behov, ønsker og meninger og vaner, kreves det tid og ressurser. Det er ikke på plass.

Mange hjemmeboende demente har besøk av hjemmesykepleien. Foruten det er det pårørende som har det hele og fulle ansvar. Det er ikke greit. Der er mange slitne pårørende, og dette kan ikke fortsette. Vi skal gjøre noe for disse menneskene, både for de demente og deres pårørende.

Pensjonistpartiet i Melhus er svært opptatt av å arbeide for tilbud til denne gruppe pasienter og pårørende. «Ivareta pårørende» har vi i vårt program og da handler det absolutt om denne gruppen pårørende. I vårt program har vi også «demenslandsbyer skal etableres» Det handler om verdighet. Men først og fremst må vi sørge for at den demente får jevnlige korttidsopphold både av hensyn til den syke og de pårørende. Samtidig må vi etablere langtidsplasser, noe som det er det er sterkt underskudd på i kommunen vår.