I den seinere tida har jeg blitt oppmerksom på at enkelte mangler elementær kunnskap om reindrifta i Midtre Gauldal. Kanskje ikke så rart da også kommunepolitikere og administrasjonen også ser ut til lide av det samme. I Midtre Gauldal er det rein på Gauldalsvidda, i områdene fra grensa mellom Haltdalen og Midtre Gauldal nord-vestover mot Reinsfjellet, og i Igelfjellet. Det vil si at i store deler av fjellområdene i Midtre Gauldal kan en treffe på rein.
Gauldalsvidda
På Gauldalsvidda var det samisk tamreindrift til ca. 1915. Kolonimakta Norge satte seg det målet på 1880-tallet at mest mulig beiteland skulle fratas samene. Bøndene var da i flertall og kunne diktere betingelsene. Samene fikk så å si ingen innflytelse på prosessen som skulle jage dem bort fra Gauldalsvidda.
Da Lappekommisjonen ble oppretta i 1889 var det ingen samer med. I 1884 ble reinbeitedistriktene inndelt, og i 1897 satte tilleggslappeloven spikeren i kista for samene. Tilleggslappeloven forbød tamreinbeiting utenfor reinbeitedistriktene, og ga kommunene anledning til å forby tamreinbeiting i sin kommuner. I 1901 innførte alle kommunene rundt Forollhogna reinbeiteforbud. I 1956 hadde det vokst fram en reinstamme som stammet fra samisk tamrein. Da så bøndene og andre oppsittere sitt snitt til å begynne med reindrift. Var det da spørsmål om rettigheter? Nei selvfølgelig ikke, så lenge samene ikke var inne i bildet var det selvfølgelig fritt fram.
Dyrene fikk en ubehagelig overraskelse: – Kan ikke utelukke at det blir anmeldt
Reineier Anders Fjellheim skriver i 1956: «Det kan med sikkerhet fastslåes at reinen som finnes i disse områder, er rein fra våre flokker, som vi gjennom en periode på mindre enn 20 år har mistet. Derfor kom denne avgjørelsen (Lov om villreinjakt) som et sjokk på oss. Det var første gang i historien at det ble utstedt jaktkort i samsvar med lov om villreinjakt på våre dyr. I og med dette synes vi at toppen av urettferdighet må være nådd, selv overfor oss samer. I dag er vi altså kommet så langt at til og med sportsinteressene går foran vår næring og vår eiendomsrett-». Reinen som ikke-samer benytter seg av er altså tjuvgods, men blir betraktet som lovlig.
Fem ordførere krever at ulovlig reinbeite må stanses
Igelfjellet
Samene i Trollheimen benytter seg av områdene i Igelfjellet og områdene nord-vestover derfra som vinterbeite. Meldal kommune var en av få kommuner som ikke la ned tamreinforbud etter 1897. Samene kunne dermed drive videre, men hadde lite areal. I 1931 ble tamreinforbudet opphevet i deler av Rindal og Surnadal, og i 1984 kom «Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal [Trollheimenloven]». Her får altså samene i Trollheimen beiterett på Midtre Gauldal sin grunn.
Haltdalen – Reinsfjellet
Her trekker reinen fra reinbeitedistriktene i sør-øst. Som på Gauldalsvidda ble samene i dette området frastjålet sine urgamle beiterettigheter etter prosessene på slutten av 1800-tallet. Bøndene satt på begge sider av bordet og kunne diktere betingelsene. Etter at bøndene har dyrka lenger og lenger inn i utmarka har selvfølgelig reinen begynt å forsyne seg av godbitene. Dette er godt dokumentert i lokalavisene, men da stort sett slik bøndene ser det. Min mening er at her burde myndighetene skjære igjennom og gi samene tilbake sine urgamle rettigheter. Dyrka mark må selvfølgelig gjerdes inn. Om det hadde vært såkalt villrein så måtte bøndene også da ha gjerda inn dyrkamarka si. I Endalen er det eksempel på det.
Da mannen forsvant, dro de til fjells. Men sporene var få: – Man gjør seg sine tanker om hva som kan ha skjedd
Samarbeid?
Politikerne i Midtre Gauldal har vedtatt pussige ting opp gjennom årene. Blant annet har de vedtatt at det ikke skal være tamrein i Midtre Gauldal. Hvordan kan politikerne innbille seg at de står over loven? Om folk i Midtre Gauldal hadde samarbeidet med samene, så kunne vi ha bidratt til å fremme den samiske kulturen, i stedet for å motarbeide den. Kommunene rundt Forollhogna hadde sjansen til å gjøre nettopp det, men skusla bort muligheten til både arbeidsplasser og muligheten til å være med på å ta vare på den samiske kulturen. Den samiske kulturen er noe av det fineste vi har i dette landet.