Politikerne må kreve en evaluering av kommunedirektørens rolle i hallsaken

I en sak som allerede har fått sine spaltemeter i lokalavisene og utallige leserinnlegg, så er det ikke behov for mer bensin på bålet. Men jeg må innrømme at jeg sitter på sidelinjen og undrer meg over enkelte ting.

Aller først vil jeg starte med å si at jeg håper at Støren Sportsklubb kommer seg gjennom den prosessen de nå står i. Det er en tradisjonsrik klubb med masse flinke folk som skaper gode arenaer for mestring, inkludering og utøvelse av idrett. Og all honnør til Stine Skårvold og styret som nå står støtt i stormen og gjør alt de kan for at dette skal få en lykkelig slutt.

Det jeg sitter på sidelinjen og ser på med undring er kommunedirektørens nesten fanatiske iver i å finne løsninger for å hjelpe Sportsklubben.

Høsten 2022 satt jeg som styremedlem i hovedstyret til Singsås IL, dette gjennom mitt verv som styreleder i Singsås IL, fotball. Den høsten vedtok Singsås IL sin største investering siden det ble bygget klubbhus tidlig på 2000-tallet, da man vedtok å investere i ny tråkkemaskin for legging av skispor. En investering på nærmere 3 millioner kroner inkludert moms, som er en betydelig investering for et lite idrettslag drevet på dugnad.

Kjøpte ny tråkkemaskin til nesten tre millioner - idrettslaget har fått pengehjelp

Investeringen skulle finansieres gjennom bruk av egenkapital, andelssalg, sponsorer og et håndterbart låneopptak i bank. I tillegg ønsket man å prøve noe man i utgangspunktet tenkte var dødfødt, nemlig å søke kommunen om støtte.

Det ble sendt inn en søknad til kommunen om engangsstøtte på 300.000 kroner, med gode argumenter for hvorfor man burde få støtte. Deriblant idrettslagets viktige rolle for barn, unge og voksne i en liten bygd, hvordan idrettslaget legger til rette for fysisk aktivitet, bolyst og attraktivitet for mulig tilflytning var noen av argumentene.

− Jeg føler meg rett og slett lurt til å ha vært med på å vedta denne garantien

Overraskelsen var dessverre liten da kommunedirektørens innstilling var avslag på søknaden om støtte. Man anså likevel ikke slaget som tapt, og sentrale personer i idrettslaget pratet med flere politikere før formannskapsmøtet for å argumentere idrettslagets sak. Jeg selv valgte å møte opp som tilhører på møtet, og stilte i klubbfarger så det ikke skulle være tvil om at det var representant fra klubben tilstede.

Da saken kom opp til behandling og innstillingen ble lest opp, så viste det seg at innsatsen med å prate med politikerne hadde båret frukter. Flere av politikerne valgte umiddelbart å ta ordet og argumentere for at Singsås IL skulle få støtte. Her vil jeg trekke fram spesielt Ane Aunøien Moen, Brit Inger Aune og Bjørn Enge. Hvem sier tverrpolitisk samarbeid på tvers av bygdegrenser ikke fungerer?

De argumenterte godt og lenge for hvorfor det var på tide at kommunen startet å spille på lag med idrettslagene i kommunen, og hvorfor Singsås IL burde få økonomisk støtte. Diskusjonen varte lenge og kommunedirektøren argumenterte for presedensen et vedtak for støtte ville skape. Hva skulle man gjøre om Støren SK, Budal IL, Sokna IL og Rognes IL kom med lignende søknader i fremtiden?

Diskusjonen varte så lenge at det måtte tas en pause.

Og her skal jeg passe meg for å bruke karakteristikker, men mitt inntrykk var at kommunedirektøren var forbauset over at politikerne ville støtte et idrettslag med så mye penger som 300.000 kroner.

Og pausen virket det som direktøren brukte godt. For da møtet igjen tok til, så ble det lagt fram tallmateriale som viste konsekvensene av et vedtak for støtte, og hva som ville skje i fremtiden om tilsvarende søknader kom fra idrettslagene i de andre bygdene. Det virket som at det ble presentert for å «skremme» politikerne fra å gi støtte.

Et alternativ til innstilling ble presentert, der Singsås IL skulle få 100.000 kroner i støtte. Men nok en gang valgte politikerne, med Ane i spissen, å stå hardt på at Singsås IL skulle få 300.000 kroner i støtte. Noe som til slutt ble enstemmig vedtatt. Til glede for Singsås IL, men også for de andre idrettslagene i kommunen. Sokna IL fikk meg bekjent tilsvarende støtte nå nylig i forbindelse med sin investering av ny tråkkemaskin.

Nå er vidunderet endelig på plass: – Vi har ventet på dette øyeblikket

Med denne opplevelsen i bakhodet, så har det vært spesielt å følge med på saken rundt aktivitetshallen på Støren og kommunedirektørens nesten fanatiske iver i å finne løsninger for å hjelpe Sportsklubben. Dette knapt halvannet år siden det hadde vært utenkelig å skulle støtte Singsås IL med et engangsbeløp på 300.000 kroner, om det ikke hadde vært for noen standhaftige politikere som så verdien i hva et idrettslag kan være med å skape lokalt.

Jeg er forundret over denne totale 180 graders vendingen kommunedirektøren har gjort på så kort tid. Fra å ikke ville støtte et idrettslag med 300.000 kroner til å stille garantier og presentere leieavtaler som kan komme til å koste kommunens innbyggere millioner av kroner i årene som kommer. Er det fordi den simple lånegarantien som ble gitt til prosjektet ble presentert som «minimal risiko» da den ble vedtatt? Er det for å redde eget skinn?

Det er ingen enkel sak politikerne skal ta stilling til på torsdag. Uansett hva de lander på, så vil det medføre at man balanserer på en knivsegg for fremtidige saker. For hva skal man gjøre ved neste korsvei når et idrettslag søker støtte? Og mer spennende: Hva vil kommunedirektørens innstilling være til en søknad om støtte fra et annet idrettslag? Feks Sokna IL og Fløtta Arena.

I kommunedirektørens innstilling til kommunestyremøtet torsdag står det i pkt 5: Klargjøring av ansvaret og viktigheten av å evaluere hendelsen.

Jeg mener det er helt naturlig at politikerne i Midtre Gauldal også krever en evaluering av kommunedirektørens rolle i denne saken, på lik linje som Støren SK og hva som er skjedd skal evalueres.

Støren Sportsklubb drives av frivillige personer på kveldstid som ønsker å skape noe for sitt nærmiljø og sine medlemmer. Kommunedirektøren og administrasjonen skal være den profesjonelle part i en slik søknad. De må også tåle at de evalueres, på lik linje som at de krever at folk som sitter som frivillige i verv i et idrettslag må evalueres. Hvilke vurderinger ble gjort for å kvalitetssikre grunnlaget i søknaden om lånegaranti?

Uten et vedtak om garanti fra kommunen i denne saken, så hadde ikke Støren Sportsklubb stått i fare for å gå konkurs.

(Innlegget ble først publisert på Almås’ Facebook-profil, og er gjengitt med hans tillatelse)

Avfeier påstander i hallsaken: – Det er en myte det som noen hevder

Hallsaken: Ingen løpebane, mens budsjett og styrevalg utsettes