Av Tina Knarbakk, Rødt Melhus

Når ordfører Jorid Oliv Jagtøyen svarer med hersketeknikk og latterliggjøring på kritikk om det samme, er det vanskelig å tro at kulturen kan endres uten at hun må gå!

Hersketeknikk og latterliggjøring gjøres best når den tåkelegges med en god dose etos og her er Jagtøyen dyktig. Hun starter med en kraftig etos («hør på meg fordi jeg er så meget kompetent og har så lang erfaring») hvor hun gjør et stort poeng av sine år i lokalpolitikken samt egen profesjon, før hun avviser alle påstander om bruk av hersketeknikk og latterliggjøring med nettopp bruk av hersketeknikk og latterliggjøring. «De som klager er («bare») varamedlemmer eller har møtt sporadisk».

Jagtøyen går videre med å beklage at «klagerne» har «følt» at de har «opplevd» latterliggjøring og hersketeknikk. Hun beklager altså ikke egen oppførsel, men at de «føler». Igjen avviser Jagtøyen alle påstander om bruk av latterliggjøring og hersketeknikk ved nettopp å bruke latterliggjøring og hersketeknikk.

Toppen av kransekaka er derimot der Jagtøyen sier det er «synd de ikke følger intensjonen i arbeidsmiljøloven», noe som i tillegg til å være nedlatende og direkte løgn også viser hennes inkompetanse da arbeidsmiljøloven ikke gjelder her. Arbeidsmiljølovens regler gjelder parter i et ansettelsesforhold. Jagtøyen er verken arbeidsgiver eller ansatt. Faktisk er både hun og varslerne valgte tillitsmenn som utøver en pliktmessig borgerlig tjeneste og faller derfor ikke under arbeidstakerbegrepet. Dette er stadfestet i høyesterettsdom HR-2016-589-A.

Uavhengig av arbeidsmiljølovens omfang, faktum er at det er ropt høyt innad i kommunestyret om kritikkverdige forhold lenge. Dette har blitt møtt av Jagtøyen med, tro det eller ei, hersketeknikk og latterliggjøring. Intern endring i tråd med arbeidsmiljølovens intensjoner er altså forsøkt uten resultater.

Og fordi Jagtøyen er valgt tillitsmann er kritikkverdige forhold ved utøvelse av hennes rolle i aller høyeste grad av samfunnsmessig interesse. Skal en her tvinge frem en kulturendring må de som kan gjøre noe med det, altså velgerne, vite hva som skjer. Alternativet er at fryktkulturen består og de som en gang hadde mot til å si ifra trekker seg en etter en fra kommunepolitikken i Melhus. Dette er ikke samfunnet tjent med!

Til slutt avslutter Jagtøyen med å si at det hun vil kalle inn til et «oppvaskmøte» med de tre partiene som her klager. Foruten å undres over hva annet enn kjeft for å si ifra om kritikkverdige forhold et oppvaskmøte skal handle om, undres det over at møte hvor «samarbeidsklima skal settes på dagsorden», som hun sier, skal foregå bak lukkede dører uten at de som har varslet får delta. En kan derfor spørre seg hvor produktivt et slik møte vil bli. Slik jeg ser det er det ikke egnet til annet enn «enten er du med eller mot»-skapende resultater. Altså, en ren videreføring av den fryktkulturen Jagtøyen har skapt. Og dette gjennom bruk av hersketeknikker og latterliggjøring – akkurat de forhold som det har blitt varslet om!