Men mitt mål med formidlingen av denne tidsepoken er ikke ukritisk å banalisere og forenkle den, men å skape interesse for en spennende tid, hvor få bygder er så mye omtalt i sagalitteraturen som Melhus.

Da jeg begynte på historiestudiene ved Universitetet i Trondheim høsten 1972, tok jeg kontakt med Kjetil Undlien fra Melhus som var en kjenning av meg fra brigaden. Det ble mitt første møte med Melhus og jeg husker Kjetil pekte opp mot Gimsan og sa; der bodde Einar Tambarskjelve, en gjenganger i den norrøne sagaen, og litt lenger bort ser du Romol der dramaet rundt Håkon jarl utspant seg. Og, fortsatte han, like her borte bodde Asbjørn fra Medalhus og litt lenger sør om kirka bodde Haldor på Skjerdingstad.

Jeg ble helt svimmel. Og fascinert. Men ikke av hvor flink Einar Tambarskjelve var til å skyte med pil og bue. Heller ikke som idol for dagens mennesker. Selvsagt ikke. Jeg er ikke opptatt av å forherlige og idyllisere disse brave og kjente vikinghøvdingene, som jo levde i en på mange måter brutal tid, men hvordan de satte sitt preg på norgeshistorien. Hva drev dem?

Jeg har for moro skyld festet et 70-talls gullapper på sidene i Snorres Heimskringla der Melhus er nevnt. Ikke for å skjønnmale vikingtida i Melhus, men for å illustrere at her bodde mange mennesker med makt og innflytelse langt ut over sin enkelte gård.

Einar Tambarskjelve er en gjennomgangsfigur i sagalitteraturen, men en stekt myteomspunnet person, hvor Snorre og andre sagaskrivere blander sammen samtidige skaldekvad med egen diktning. Derfor kan ikke sagaen brukes ukritisk som kilde til hvordan den virkelige Einar Tambarskjelve var.

Går vi kildekritisk til verks og bare holder oss til primærkildene, blir det knapt nok beingrinda igjen av Einar og andre brave høvdinger i Gauldalen. Målet er å forsøke å tegne et mest mulig troverdig bilde av hvordan livet artet seg i sagatidens Melhus, ut fra hva primærkildene forteller. Og disse kildene kan vi ikke bruke til å rekonstruere hva melhushøvdingene har tenkt eller sagt. Dette er elementær historieforståelse.

Det interessante er jo å finne svar på hva som var Einars primære drivkraft. Og hva kan vi lese ut fra kildene om Einars betydning for norsk historie? Finnes det belegg for å hevde at han var en viktig forsvarer av en tidlig-demokratisk institusjon som Tinget? Han var, slik sagaen framstiller han, helt sentral i helliggjøringen av Olav Haraldsson og i innsettelsen av Olavs sønn Magnus på den norske kongetronen. Var det fordi han var kommet i sterke, religiøse anfektelser, eller fordi han gjennom dette så muligheten til å styrke egen makt og innflytelse? Han ble jo under Magnus barneår en «de facto» konge.

Poenget er altså at det ikke er så interessant å dømme eller hylle Einar Tambarskjelve, men å forsøke å tegne et bilde av en person som uten tvil hadde mye makt og innflytelse over sin samtid på politikk, krig og maktkamp og som altså bodde på Gimsan. Forsøke å tegne et bilde av han ut fra et kildekritisk blikk, og ikke ut fra nåtidens standard.

Vikingtiden var på mange måter ei brutal tid, da alle som søkte makt, enten de het Einar Tambarskjelve, Asbjørn fra Medalhus eller Orm Lyrja, brukte vold for å fremme og ivareta sine interesser. Deres handlinger fikk avgjørende betydning ikke bare for lokalhistorien i Mehus, men for hele rikshistorien i en viktig tidsperiode. I overgangen fra hedendom og åsatro til kristendom og bort fra et Norge bestående av mange småkonger til en sterk sentralmakt. Drapet på Einar Tambarskjelve representerer slutten på vikingtid og høvdingdømme!