Hva har vi av ressurser, og hva er etterspurt? I Melhus virker det som om etterspurte arealønsker er mest i fokus. Framtidig ressursbruk samsvarer dårlig med samfunnsønsker.

Nå er det fokus på karbondioksidfangst.

1. Myr kan ikke dyrkes på grunn av at alt er fotosynteseprodukter, og dyrking frigjør karbondioksid ved nedbryting (men å la den nedbrytes i deponi er ok??)

2. Matjord «gjenbrukes»; men kan kommunen beskrive hvordan det tas vare på matjord i Melhus. Blir det skaffet samme arealer? Satses det på samme nivå i næringskjeden, planteproduksjon er trinn en og skaffer flest kalorier til befolkningen, benyttes arealet til dyrefor blir utbyttet mindre enn en femtedel. Nedbygging gir negativ karbondioksidfangst, da all fotosyntese forsvinner. Skal det være positivt resultat må det erstattes dekar for dekar, og kvalitet for kvalitet, hvilket planleggerne må sannsynliggjøre.

Et annet viktig begrep er i dag sjølberging. For hvert dekar matjord vi omdisponerer, sender vi regningen til «eksportland» , og stadig flere av disse eksporterer  sine sultende til såkalt rike land. Det må en annen arealbrukstenkning enn den som er i Melhus. Finnes det ikke andre alternativer for boligbygging, veibygging og næringsutbygging en å plassere det på matjordarealer, (eks. E6,Gravråk 86/4 deponi, Hofstad næringspark, Skjerdingstad planteskoles areal ++). Da E6-bygging i dalen ble godtatt, ble det lagt press på tilliggende arealer, et utmarksalternativ ville åpnet for andre løsninger, men dette toget er gått!!

Er det ikke mulig å finne andre arealer, som på sikt kanskje vil tjene framtiden. Vi vet at det blir økende behov for mat og i Norge har vi bare  vel 5 % av arealet som kan dyrkes. Ellers kan vi se at tilbakeføring av karbondioksid fra olje, kull og gass skaper problemer. Mange vil si at det er mulig å bruke ved, men tømmerhogst gir samme karbondioksidproblem, gjenplanting vil trenge 20 år for å skaffe erstattende fotosyntese.