En vakker dag i vårdag kikker du kanskje utover jordet. I tillegg til vekstene som svaier i vinden ser du kanskje et merkelig syn – en gulkledd skikkelse som trasker med raske skritt over jordet ditt, stopper brått, stikker et metallbor ned i jorda, klør seg litt i hodet, og så farer videre. Da kan du med trygghet lene deg tilbake og vite at nå har et viktig arbeid begynt i Skaun. Det er nemlig sesong for jordkartlegging og to erfarne jordkartleggere fra NIBIO er på besøk.

NIBIO er et statlig forskningsinstitutt eid av Landbruks- og matdepartementet. De har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på fulldyrka og overflatedyrka jord i Norge. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Med andre ord driver jordkartleggerne med kunnskapsmotivert kartlegging av matjorda for å gi grunnlag for bevaring og god forvaltning av dyrkajord i hele landet.

NIBIOs lag med jordkartleggere reiser ut på våren og høsten for å videreføre dette arbeidet, og så langt er 58 % av Norges dyrka areal kartlagt. I samarbeid med statsforvaltere og kommunen er det satt opp en plan for hvilke kommuner som skal kartlegges når. I Skaun kommune utgjør den dyrka jorda 13,7 % av totalarealet (Arealbarometeret). Mesteparten av dette arealet er kartlagt tidligere. 5,3 km² skal kartlegges nå i vår.

Jordkartleggerens jobb

Dagen for en jordkartlegger starter med å navigere seg fram til jordene som skal kartlegges. Iført gul refleksvest for synlighet, trasker jordkartleggeren ut med jordbor og felt-PC som eneste hjelpemiddel. Jordkartleggeren skaffer seg overblikk over området, og vurderer landskapet som har formet jorda. Jordboret skrus ned i jorda, og jordsmonnet fra de første 20 centimeterne løftes opp i boret.

Første steg er å gni litt jord mellom fingrene. Kjennes det grovt ut, som sand, eller er det formbart som leire? Er jorda rød, gul eller gråblå? Ved å kikke på tekstur og farge kan jordkartleggeren allerede finne ut mye om jordas egenskaper. Videre vurderes innhold av organisk materiale, dreneringsevne, steininnhold og mer. Jordkartleggeren borrer seg ned til en meters dybde, og sjekker egenskapene trinnvis på veien fra overflaten og ned.

Vi håper at vi i løpet av disse tre ukene får kartlagt 5,3 km² fulldyrka og overflatedyrka jord i kommunen. Effektiviteten kan avhenge av vær og vind, men vi ser veldig fram til å bli bedre kjent med jordsmonnet her i Skaun.

Etter flere borstikk identifiserer jordkartleggeren hvilken jordtype, med tilhørende egenskaper, som dominerer. Neste steg er å tegne utbredelsen av de ulike jordtypene inn på kart på felt-PC. I snitt dekker hver jordkartlegger 200-250 dekar per arbeidsdag.

Nytteverdi

Etter feltsesongen omdannes jordsmonndata fra feltarbeidet til temakart. Temakartene brukes av mange; jordbruksnæringa selv, offentlig forvaltning, landbrukets rådgivningstjeneste, konsulenter og forskere.

Å ha kunnskap om, og ta vare på, det norske ressursgrunnlaget har alltid vært viktig for å drive jordbruk og produsere mat. Jordkartlegging er en grunnstein for dette arbeidet. Jordkartlegging har foregått i over 40 år i Norge, og blir bare viktigere.

All informasjon fra jordkartleggingen gjøres om til temakart og publiseres på Kilden, NIBIOs kartløsning på nett (kilden.nibio.no). To av temakartene ligger også på internettløsningen Gårdskart (gardskart.nibio.no). Besøk gjerne nettsidene dersom du er nysgjerrig.

Helene Stav i NIBIO er prosjektleder for kartlegging i Skaun kommune