Det sier mye om avstandene i Nord-Norge når distansen fram til polarsirkelen på Saltfjellet utgjør en tredjedel  av 2.700 kilometer Norge på langs. 3. april krysset Jørgen Kalvå Flå Saltfjellet, nokså nøyaktig to måneder etter at han startet fra Kinnarodden, Norges nordligste punkt på fastlandet.

24-åringen fra Hovin har jevnlige oppdateringer på Facebook, og gjorde en oppsummering av turen da han kom til Sulitjelma i påskeuka. Dette var et viktig mål på turen, og her kunne han handle nye forsyninger etter 35 dager uten en eneste butikk. Den siste dagen før Sulitjelma ble ekstra krevende, for å rekke butikken før den stengte til påske. Da gikk Jørgen 43 kilometer i djupsnø, og måtte i tillegg forsere 850 høgdemeter. Men Jørgen sparer seg ikke, og la dagsetappen over det høgste punktet på Blåmannsisen.

«Nå er jeg sprengmett. For en tur!» skrev Jørgen fra Sulitjelma skjærtorsdag.

Mangel på mat

I et par av rapportene kommer det fram at det ble litt mangel på mat mot slutten av etappen mellom Alta og Sulitjelma. På åpne hytter han overnattet ble gammelt havregryn og annen gjensatt proviant redninga.

Turens første del har bestått av 31 overnattinger i telt, 20 på åpne hytter og to i hus med dusj. Gjennomsnittlig dagsmarsj var 22 kilometer fram til Sulitjelma. Da har han ikke trukket fra fem døgn der han lå værfast på grunn av uvær.

Jørgen visste helt fra start at etappen mellom Alta og Sulitjelma ville bli den mest fysisk krevende. Her skjærer djupe daler inn i landet, og Jørgen ville ikke dra inn på svensk side for å oppnå flatere terreng. I gjennomsnitt klatret han nesten 500 høgdemeter hver dag, uten å ha et eneste skispor å følge. De siste 10 dagene før Sulitjelma var det kraftig snøvær. Opp fra Reisadalen måtte han gå tre turer opp ei 500 meter bratt li for å få med seg pulk og ryggsekk i den djupe snøen. Da han kom fram til Sulitjelma hadde de siste matforsyningene vært fraktet 16.000 meter til værs.

Tungt og tøft

Ved Hellmobotn fikk Jørgen oppleve Norge på sitt smaleste. Bare sju kilometer skiller den innerste delen av fjorden fra svenskegrensa.

Det skinner gjennom i bloggen hans at det tidvis har vært tunge tak. Men frustrasjonene har likevel vært å se alle de fine fjelltoppene uten å komme seg opp på dem. Jørgen beskriver en turglede få kan oppleve, med en mengde flotte bilder på Facebook-sida «Jørgen går Kinnarodden Lindesnes». Bortsett fra mye rufsete vær er det eneste problemet Jørgen har meldt om et kne som kranglet litt et par dager. Han forklarer det med belastninga i djupsnøen for å komme fram.

Den kaldeste temperaturen siden starten har vært 25,5 minus. Han har ennå ikke opplevd plussgrader, og det mildeste været har vært én kuldegrad.

La igjen utstyr

Jørgen startet turen med fiskeutstyr og isbor i pulken, men la igjen alt i midten av mars for å spare fire kilo vekt. «Borret har gjort nytten sin og gitt meg skuffende lite fisk, men mange liter friskt vann» skriver Jørgen.

På ei av hyttene møtte Jørgen to personer som går Norge på langs i motsatt retning. De hadde da brukt ett år. Jørgen tenker ikke å bruke så lang tid. Han forventer å være på Hovin i begynnelsen av mai, og å avslutte på Lindesnes i juni.

Når han nærmer seg Trøndelag håper han å møte venner som kan slå følge noen dager.

Tanken med å starte i nord var å oppleve kontrastene med sommer og varme i Sør-Norge. Og at den tøffeste delen av turen var unnagjort når han cruiser inn til norske flagg og bløtkake på Hovinsåsen.