Stadig flere små og mellomstore mjølkeprodusenter vurderer framtida. Om de har livets rett, og om de må utvide for å overleve. Og om robot er svaret på alle spørsmål. Både Sivert Magne Hustøft fra Soknedal og Geir Anders Eid fra Korsvegen gjør seg slike tanker.

Begge deltok nylig på et todagers kurs på Skjetlein om vegvalg for kubønder med mellom 15 og 30 kyr. Kurset hadde hele 42 deltakere, og arrangør Sissel Langørgen sier behovet for informasjon og økonomiske vurderinger er stort.

Hele landet i bruk

– Det er stort fokus fra Tine og Nortura om å drive stort, men vi trenger også de små og mellomstore. Skal dyrkajorda i Norge drives er det behov for alle gårdsbruka, sier Langørgen.

Hun tror det holder på å skje en holdningsendring. Tidligere var det en forutsetning for tilskudd fra Innovasjon Norge at det ved fjøsbygging måtte skje en utvidelse av produksjonen.

– Dette kravet er tatt vekk, enn så lenge, sier Langørgen, som driver fjøs på Byneset med 13 mjølkekyr, og har nettopp utvidet til løsdrift.

– Jeg trenger ikke de største traktorene. Jeg trenger ikke å transportere gras og gjødsel milevis, og jeg har også tid til å vente med å kjøre på bløte jorder til det tørker opp. Det snakkes mye om klimasmart jordbruk, men ingen ting er vel mer klimasmart enn dette, sier hun.

Ble bonde i Soknedal

Sivert Magne Hustøft overtok familiebruket i Soknedal den 1. januar, og vurderer hva skal gjøre med dagens fjøs med 17 kyr.

– Fjøset er bygd i 1989 og er i bra stand. Jeg kom egentlig til dekket bord, og kunne overta et gårdsbruk etter far, som har både ekspertise og fortsatt arbeidsevne. Likevel må jeg vurdere lønnsomheten i det jeg driver med. Jeg ønsker å fortsette som elektriker, i alle fall i deltidsstilling. Skal jeg fortsette med mjølkekyr må vi ha robot. Og jeg må finne løsninger i eksisterende fjøs. Jeg har mulighet for nydyrking, og vil aldri sette meg i en situasjon der jeg må utenfor utgarden for å hente fôr og levere møkk, sier Hustøft.

Han synes kurset på Skjetlein var bra fordi det gir bedre grunnlag for å vurdere ulike alternativ, der ammekyr er en mulighet, og til å finne lønnsomme utbyggingsmuligheter og tips for å holde driftskostnadene nede.

– Jeg har ikke landet ennå, og er slett ikke ferdigtenkt. Men innen et års tid må jeg ta en avgjørelse, sier Sivert Magne, som holder på å restaurere det gamle bolighuset på gården.

– Vi har hatt løsdriftsfjøs siden 1989, og det er én ting jeg er fast bestemt på. Det er å ha det lettvint. Å kunne trives som bonde, uten tungvinte løsninger, og kanskje kombinere det med litt arbeid utenfor gården er det beste for meg, sier Hustøft.

Dyrere å kjøpe kvote

Både han og Geir Anders Eid fortviler over at prisene på kjøp og leie av mjølkekvote har gått til værs. For noen år siden var prisen for kjøp av kvote 2,50 kroner pr. liter. I dag er den helt oppe i 17 kroner. Årsaken er ifølge Sissel Langørgen at Sør- og Nord-Trøndelag ble felles kvoteregion, og at de store produsentene i nord støvsuger markedet og presser opp prisene.

– Dette er de stores desperasjon, og det største hinderet for at små og mellomstore produsenter kan bygge seg opp, sier Hustøft.

Geir Anders Eid har drevet som bonde i 13 år, med økologisk drift ved Ånøya. Også han savner muligheten for å kjøpe kvote, og tviler på lønnsomheten av store investeringer i fjøs. Han ser at det må komme et vegvalg snart.

– Gammelfjøset er for dårlig. Jeg ser to veger. Det ene er å investere smart i noe nytt, eller å drive til fjøsgolvet detter ned av seg sjøl. Det betyr styrt avvikling med usikker dato, sier Geir Anders.

Mjølkerobot

Han mener at nyinvestering betyr robotfjøs. Kurset på Skjetlein gav tips om hvordan eksisterende bygningsmasse kan utnyttes, men Eid er i tvil om kvaliteten er god nok til å bygge videre på.

– Hvis jeg skal investere er det naturlig å kreve noe tilbake. Ikke bare lønnsomhet, men økt fritid, sier Geir Anders.

Han er bonde på heltid, og gav opp jobbpendlinga til Trondheim et halvt år etter at han overtok gården.

Sissel Langørgen mener det er en myte at man må ha stor kvote for å ha råd til robot.

– Det er en etablert sannhet at man må ha 50 til 60 kyr for at robot er lønnsomt. Men det er feil. Små husdyrbrukere har livets rett, og har rom til investeringer hvis det gjøres riktig. Mange vil drive med mjølk uten å bli så mye større, og et kurs som dette gir både håp, verdsettelse og sjøltillit, sier Sissel Langørgen.

Sissel Langørgen er rådgiver ved utviklingsavdelinga på Skjetlein videregående skole. Hun arrangerte kurset i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag og Tine Rådgiving. Foto: John Lerli