– Med teknikken slipplaft kan en bruke trevirke som ikke har så høy kvalitet. Dermed kan en utnytte skogen i Gauldalen bedre. Furu blir ikke solgt til tømmer på grunn av den inneholder mye kvist, og den som eier skogen får dårligere betalt enn om furua hadde blitt til bygningsmaterialer. I dag går mange trær i Gauldalen til energiproduksjon, sier Hanne Lotte Hansen.

Gammel metode

Slipplaft er en gammel laftemetode der laftestokker slippes ned i spor. Hansen forteller at laftemetoden ligner tradisjonell lafteteknikk, men at en mangler knuter i hjørnene. For treindustrien betyr slipplaft ifølge studentene, at de kan sette sammen elementer på høvleriet – noe som går fortere enn tradisjonell laft.

– I dag blir slipplaft mest brukt til landbruksbygg og til hytter, mens slipplaft ikke er så godt egnet til eneboliger fordi den ikke holder energikrav. Det er mye strengere energikrav til eneboliger enn fjøs. Dessuten er det ikke de samme estetikkravene til fjøs som til eneboliger, forklarer Hansen.

Tredjeårsstudenter innen byggfag på NTNU fikk i oppgave å se på bruken av slipplaft, og fikk innspill fra Roar Gylland. Gylland bad studentene om å se på muligheten til økt bruk av slipplaft slik at skogen i Gauldalen kan utnyttes bedre, og da med særlig fokus på furu. Gauldalen har både treindustri og mye skog, og studentene mener det er mer miljøvennlig å ha kort avstand fra skogen til det ferdige produktet som for eksempel driftsbygninger.

Bedre inneklima

Ett annet moment enn at skogen kan gi bedre avkastning for skogeieren, er at trefjøs kan gi bedre inneklima for dyrene.

– Trevirket puster, og fjøset blir lunt og lukter mindre. Trefjøs er spesielt godt egnet for storfe og sau. Tre som byggemateriale skal kunne klare å konkurrere med betong og stål bortsett fra ved store bygg, sier Hansen.

Studentene er kommende byggingeniører, og tok i vinter et prosjektbasert fag. Nylig presenterte gruppa resultatet av prosjektet. De er entydige på at det er mulig å bruke trevirke av litt lavere kvalitet til slipplaft.

– Det er bedre for miljøet og for skogeieren om skogen blir utnyttet bedre. Det er veldig mange argumenter for, sier Hansen.

Studentgruppa som har bestått av Hanne Lotte Hansen, Ingvill Bjørnbakk Haverstadløkken, Mariya Hayday og Brynjar Midthun Øye, syntes det var spennende og lærerikt å få bryne seg på oppgaven.

Stor tilvekst

–- Regjeringa ønsker mer utnyttelse av skogen, og det er stor tilvekst i Trøndelag. Slik sett ville det være mer gunstig å bygge mer i tre, sier Midtun Øye.

Utslipp av CO2 er ett moment ved hugging av skog, men studentene mener at når skogen blir brukt som materialer, blir CO2 bevart og ikke frigjort slik den blir når treet benyttes som bioenergi.

EKSEMPEL: Denne tegninga viser ett eksempel på fjøs bygd med slipplaft. Foto: Mariya Hayday