Forskerne Lars Libach og Atle Dagestad fra Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) er over seg av begeistring når det gjelder forekomsten av grunnvann i Melhus, og bruken av grunnvann til ulike formål.

NGU mener Melhus er helt i norgestoppen når det gjelder bruk av grunnvann, og tror grunnvann vil få enda større betydning i framtida.

På Fremo er det en svær forekomst av grunnvann. Den forsyner lokale husstander og gårdsbruk med drikkevann, samt at Klæbu også henter drikkevann fra forekomsten.

Grunnvannet under Melhus sentrum er derimot ikke drikkbart.

– Jeg har smakt på det, og det smaker blod, sier virksomhetsleder Morten Børseth i Melhus kommune.

Forklaringa på usmaken er at jerninnholdet er ganske høyt, og at Melhus sentrum ligger på gammel havbunn slik at sjøsalt vaskes ut. Grunnvann benyttes til oppvarming av kommunale og private bygg, og har vært benyttet i mange år.

Uvanlig høyt

Kommunale bygg som varmes opp av grunnvann er Buen, aktivitetsbygget for Lenalia, Gimse skole, Gimse ungdomsskole, c-bygget, Lundamo skole og Gåsbakken skole. I tillegg varmes Melhuset og Thoragården opp på denne måten, og enda kan det være flere, forteller Børseth.

– Temperaturen på grunnvannet under Melhus sentrum er 7–8 grader, og det er ganske uvanlig. Vanligvis er temperaturen 3–4 grader. Vi vet ikke hvorfor temperaturen er høyere i Melhus, men temperaturen fører til at det blir stor varmekapasitet. Grunnvann til oppvarming er miljøvennlig, sier Børseth.

Forskning

Melhus kommune deltar i et forskningsprosjekt på grunnvannskapasitet.

–Vi søkte Forskningsrådet om støtte til et prosjekt for undersøkelse av grunnvannet i Melhus sentrum. Det har vært kjent at det er grunnvann der, men vi visste lite om kapasiteten. Kommunen har jublet når vi selv og andre har brukt grunnvann til oppvarming, men har ikke hatt omtanke for konsekvensene for nabobrønner, sier Børseth.

Forskningsrådet innvilget åtte millioner kroner til prosjektet der partene er Melhus kommune, Elverum kommune, NGU, NTNU og Asplan Viak. I forbindelse med prosjektet ble det boret flere steder, og vannspruten sto opp av bakken. På nyere anlegg pumpes grunnvannet tilbake når det er blitt benyttet til oppvarming.

– De endelige resultatene har ikke kommet ennå, men de foreløpige viser at det er god kapasitet på grunnvannet i Melhus sentrum, sier Børseth.

En av brønnene er utenfor Melhus rådhus som ikke varmes opp av grunnvann.

– For rådhuset er det el og olje som er varmekildene. Oljekjelen står her som en reserve. Grunnvannet gir en unik mulighet til å få installert varmepumpesystem. Vi har fått regnet litt på kostnadene, og det er ikke regningssvarende å skifte ut dagens energisystem i rådhuset med grunnvannsoppvarming. Men kommunen har et ansvar for å være en foregangsaktør, og en ombygging av rådhuset vil tvinge seg fram av hensyn til plasskapasiteten, forklarer Børseth.

BORING: I fjor var det boring utenfor Melhus rådhus. Øystein Jæger fra NGU noterer mens Øyvind Skarsgard og Rune Gurigard fra Hallingdal Brønn og Graveservice borer etter grunnvann. Foto: Gunn Heidi Nakrem
BORING: Utenfor Losjehuset der en fireetasjes blokk er planlagt, har det også vært boring etter grunnvann som en del av forskningsprosjektet. Foto: Gunn Heidi Nakrem