Det har vært stor avskalling av pelsdyroppdrettere i Gauldalen de siste åra. Økonomi, rammebetingelser og usikkerhet rundt framtida er årsaken. Det er slutt for alle, bortsatt fra én på Hovin, én i Hauka, og Åge Smestu i Haltdalen.
– Jeg holder på helt til Erna kommer og låser døra, sier Åge Smestu.
– Fremst på dyrevelferd
Han mener det er et stort tankekors at Norge avvikler egen produksjon, men fortsatt vil tillate import av skinn.
– Særlig fordi Norge ligger fremst i verden på dyrevelferd hos pelsdyr. Derfor er det høl i hodet å overlate produksjonen til andre deler av verden.
Han startet med pelsdyr i 1986, og driver i dag med sølvrev. Han sier pelsdyr har vært ei suveren attåtnæring til sau på småbruket i Aunegrenda.
– Jeg kunne ikke ha levd av gården uten pelsdyr. Arbeidsplasser i Distrikts-Norge henger ikke på trær, og anlegget er ikke brukbart til noe annet. Det er fortvilet, sier Åge Smestu.
Vinglete politikere
Han reagerer sterkt på de uklare politiske signalene som er gitt til næringa. Så seint som i januar i fjor ga Stortinget grønt lys for videre pelsdyrproduksjon i Norge. Ett år seinere ble det i et regjeringsforlik med Venstre vedtatt avvikling innen 2025. I løpet av 2018 skal reglene for avvikling og kompensasjon lages.
– Det er greit å ha egne meninger rundt pelsdyr, men den politiske prosessen har vært tragisk. Det er rett og slett forkastelig å gi næringa vår så stor usikkerhet. Vi er avhengig av langsiktighet, og mange investerte og noen satset på nytt for ett år siden, sier Smestu, som tror at flere oppdrettere hadde vært i startgropa uten regjeringsforliket i januar.
Pelsdyrnæringa er viktig i Trøndelag
Kan være ulovlig
Norges Pelsdyralslag har innhentet uttalelser fra høyesterettsadvokat Arne Fliflet, tidligere sivilombudsmann og universitetslektor. Han konkluderer med at et forbud mot pelsdyr inngått i lukkede forhandlinger vil bryte med et viktig prinsipp om åpenhet og en reell offentlig debatt. Stortinget ga pelsdyroppdretterne en beskyttet posisjon etter stortingsvedtaket i januar 2017, og regjeringas forlik vil være grunnlovsstridig, hevder Fliflet.
Både Høyre og FrP gikk til valg på ei sikker framtid for pelsdyrnæringa. Åge Smestu reagerer sterkt på at de snur etter vinden.
Pelsdyrnæringa forsvinner
Partipisk
– Når saken blir behandlet i Stortinget vil både Høyre og FrP bruke partipisken. Vedtaket om nedleggelse av pelsdyrnæringa hadde ikke kommet hvis representantene hadde stemt som de ønsket. Da fungerer ikke demokratiet, sier Smestu.
Han mener dyrevernere som har ropt høyest i denne saken har vunnet gjennom, mens fakta og realiteter ble satt på sidelinja.
– Pels har ei levetid på minst to-tre generasjoner. Nå blir vi stående igjen med fuskepels, som er et plastprodukt. Det gir forsøpling og forsterker bruk-og-kast-mentaliteten i samfunnet.
Pels fra norske gårder omsettes for rundt 400 millioner kroner i året. Tallet var mange ganger større for noen år siden.
– Som pelsdyroppdrettere har vi tilpasset oss nye og strengere regler. Vi har krav om sertifisering og blir kontrollert seks-sju ganger i året. Mattilsynet kommer på uanmeldte besøk, så vi kan med stolthet si at vi ikke kan stikke noe under en stol, sier Åge Smestu.
Hver tredje jobber innen landbruk