Jeg har mulighet til å sette andre ting litt til side og rykker ut med en gang. Der treffer jeg også flere andre interesserte og vi er 5 stykker som søker gjennom området; uten suksess. Slike fugler er vanligvis veldig sky og kan være vanskelige å få sett, så vi er slett ikke overrasket. Jeg ringer da observatøren Bernt Rønning som kan fortelle at vi har lett på feil plass og at dua sitter utenfor hos ham nå også. Vi får alle sett dua og får tatt en del bilder. Det bekreftes raskt at det her faktisk dreier seg om en enda mer eksotisk fugl, det viser seg nemlig å være ei mongolturteldue.

Har to underarter

Mongolturteldua er lik ei turteldue i drakten, men er en del større, grovere bygd og generelt en del mørkere. En del spesifikke kjennetegn må ellers stadfestes for sikker bestemmelse. Det finnes to typer, eller rettere sagt underarter, av mongolturteldue. Den ene hekker i Taiga i Sentral-Sibir og den andre i Sør-Vest-Sibirs skogstepper, samt lavere deler av Sentral-Asias fjellskoger. Forskjeller i drakt og lyd tyder på at de begge er egne arter, og en splitting av mongolturteldue i to arter kan komme. Ting tyder på at fuglen på Øysand er av den mer sørlige typen, den tilhører da underarten meena. Et av tegnene på dette er at den er rosaaktig på brystet og hvit (ikke grå) under buken, bak beina.

Økt forekomst

Mongolturteldue regnes som en sjelden gjest i Nord- og Vest-Europa. Begge underartene forekommer, i Norge noenlunde likt fordelt. Det foreligger omkring 25 funn av den i Norge, derav kun 5 før 2003. Tyder dette på at den er i ferd med å bre seg litt mer vestover eller at stadig flere individer er på avveie? Det kan gjøre det, men det må også nevnes at det stadig er mer folk i felt og at stadig flere fugler blir dokumentert med gode bilder. De gjestet oss også godt tilbake i tid. De første registrerte funn i Norge er skutte fugler fra 1903 og 1907. Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal har hatt tre funn hver, men i Sør-Trøndelag har den latt vente på seg, inntil en meena dukket opp på en foring på Hitra i slutten av november. Mange fuglefolk tok turen dit og fikk med seg dette førstefunnet for fylket. Den var imidlertid ikke enkel å få sett. Den dukket gjerne opp på foringen en kort stund og var etterpå søkk borte. Selv tok jeg turen sammen med Øystein Hegge og vi stod blåfrosne i en garasje og ventet i nesten 4 timer før den endelig dukket opp. En utsendt reporter fra avisa Hitra-Frøya dukket opp og det var nær ved at vi endte opp som de første som bommet på fuglen, men med bilde og intervju i avisa. Det hadde vært flaut. Nå endte det heldigvis også med fugl.

Nylig på Hitra

Ikke alle hadde mulighet til å få med seg fuglen på Hitra før den forsvant etter få dager. En av de jeg snakket med spøkte med at han heller skulle få den med seg når den dukket opp litt nærmere, og vi nevnte at Øysand hadde vært en fin plass. At fugl nummer to i fylket skulle dukke opp der, kun litt over en måned senere, hadde vel ingen av oss kunne drømt om. Men slik er det litt i vår fugleverden. Det mest overraskende kan dukke opp nærmest hvor som helst. Det er dette som gjør hobbyen vår ekstra spennende, og jeg vil også si til alle dere andre: Følg med rundt dere. Plutselig dukker noe rart opp, noe dere aldri har sett før. Spesielt gjelder dette på vinteren på foringsplasser. Kanskje er det nettopp du på din foring, i din hage, som får besøk av noe spennende neste gang. Følg med, og meld gjerne fra til enten meg eller Trønderbladet om det skulle skje.

GODT TEGN: Dette er et godt tegn, den finner næring. Med litt snø på bakken og tele er det ikke alltid like enkelt å finne næring. Det er nå kastet ut en del havre på bakken i nærheten, men den søkte etter korn i det hullet man her ser. Den ser jo riktig så fornøyd ut her med korn i nebbet.

Forsiktig, ikke veldig sky

Noen hevder også å ha sett den ei uke tidligere, så det kan være at den allerede har vært der en god stund. Så vil bare fremtiden vise hvor lenge vi får æren av å beskue denne vakre, langveisfarende gjesten her i vårt nærområde. Jeg håper mange får mulighet til å se den.

Ikke samme fugl

For de som måtte lure, så viser detaljer i drakt og mytemønster hos fuglene at fuglen på Øysand ikke er samme fugl som den på Hitra. Ellers takk til vennlige gårdeiere, Løvås, på Øysand for at vi fikk muligheter til å komme inn på gårdsplassen for å beskue og fotografere denne flotte fuglen.