Ler har 600–650 innbyggere ifølge Statistisk sentralbyrå, og huser fire musikkstudioer. Ett av dem er Tyrirot Musikk som drives av den tidligere Too Far Gone-musikeren Roar Øien (48).

Ute på tunet

Too Far Gones kanskje mest berømte sang er «Zetor'n» som handler om Olaf som kikker ut på gårdstunet der den nye traktoren står. Den er rød og blank med lesseapparat, heter det i sangen. Videre i sangen «Sett å vente på at følk sjer'n, å stekk innom for en traktor-prat».

Sannelig står det ikke en Zetor på gårds-plassen til Roar Øien som tok over gården etter foreldrene.

– Opprinnelig het gården Fremostuen og ble flyttet hit før krigen. For å få bureisingstilskudd måtte de skifte navn på gården, og gården ble hetende Flatmo. Da vi flyttet hit til gården, valgte vi å beholde Flatmo-navnet, forteller Øien.

På gården er det nå stille. Innkjørselen er stengt med strømstreng, og Øien forklarer at den er der for å holde husdyr ute. I det fjerne ringler det i sauebjeller. Da Roar Øien tok over gården, var det 125 vinterfora sauer å ta seg av.

– Jeg spilte i band og jobbet hos Capro, og jeg måtte prioritere annerledes. Derfor sluttet jeg med sau, sier Roar.

Jobben

Bjelleklang er det altså ikke på nært hold, og i stedet bruker Roar kreftene på annen type musikk. Capro som han er medeier i, produserer emballasje til for eksempel musikkinstrumenter. I 2013 var Roar med på å starte Norfoam på Støren som har tre ansatte og som er Roars arbeidsplass til daglig. Norfoam produserer engangsemballasje som pappesker tilpasset kundenes behov.

– I jobben har jeg frie muligheter. Det blir en del overtid som jeg kan avspasere, forklarer Roar.

Tyrirot Musikk

Tida som blir til overs, dreier seg om musikk. I kjelleren i trønderlåna har han innredet musikkstudioet Tyrirot Musikk der utgivelser kommer på løpende bånd.

– Jeg har ei snill kjerring, og hun setter pris på at jeg er i samme huset. Det ville ikke ha vært det samme om jeg jobbet i et studio i byen, sier Roar.

Tyrirot Musikk er en av fire musikkstudioer på Ler, og ble startet i 2013. Roar forteller at det ble litt fritid da han sluttet i Too Far Gone etter å ha spilt i bandet i 20 år.

– Jeg la merke til at artister i nærmiljøet var veldig flinke til å skrive tekster, og det ble litt fritid da jeg sluttet i Too Far Gone. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ha studioet i litt mindre format enn det ble, forklarer Roar.

De tre andre drives av henholdsvis Per Borten, Arild Vårvik og Anders Stensås, og Roar synes det er berikende med et miljø der de kan låne utstyr av hverandre og utveksle erfaring. Roar er også en av de omtalte Flåartistene som hvert år går sammen om en julekonsert.

Travelt etter ferien

Den første utgivelsen var Ingrid Eggen Vårviks «Jul i det stille», og nå holder han på med utgivelse nummer 74 og 75. Fra i sommer og utover høsten har det vært ei ekstra travel tid. I september har det vært mer enn en utgivelse i uka. En av artistene er Bjarne Alstad som kommer med singel nummer 3 på lørdag. Alstad har hatt utgivelse 30. juli og 30. august, og skal ha 30. september og 30. oktober. Andre artister er Cecilie Eide, Eivind Bjerksetmyr, Døgnvilt, Geir Rune Engan, Nashville, Rita Bolland, Grete Winther Westrum og Ann-Kristin Dørdal.

– Mange av artistene selger bra, og de spilles på radio. De er flinke til å skrive låter. Artistene tar seg av det fysiske salget. Klarer de å selge 1000 cd-er er det veldig bra. Minsteopplaget er 300, forteller Roar.

Innspill

Roar sier at han aldri har sagt til en artist at han ikke har tro på det materialet artisten kommer med.

– Men det hender jeg spør artisten om vedkommende vil ha innspill, og om det kan være aktuelt at flere går sammen. Jeg har ikke forutsetning for å si at jeg ikke tror på dem. De fleste artistene som kommer hit, har skrevet fine sanger, opplyser Roar.

Siden 2012 har han spilt i Sugarfoot, og senere i høst skal han spille sammen med Ottar Bighand.

BESUNGET: Zetoren står på tunet hos Roar Øien. Foto: Gunn Heidi Nakrem
MUSIKER: Roar Øien har spilt i band siden han var 10-12 år gammel, og trør til som studiomusiker om noen ønsker det. Foto: Gunn Heidi Nakrem