Av Trond Alstad, leder NAV Melhus

Vi er inne i en turbulent tid der den globale situasjonen påvirker nasjonale og lokale forhold.  Europas kornkammer står i flammer og noen hevder at vi nå står foran en norsk matvarekrise. Russland og Ukraina er blant de tre største eksportørene av hvete, mais, raps og solsikkefrø. Tall fra SSB viser at Norge langt fra er selvforsynt, og flere hevder at vi vil måtte møte en kritisk matvaresituasjon før vi aner det.

Mens vi venter på at krigsforbrytelsene til Russland og Putin skal opphøre på en eller annen måte og at en ny norsk EU-debatt skal komme ut av kriker og kroker, kan det være klokt å se hvilke lokale utfordringer som det er verdt å bruke tid på.

På arbeidsmarkedet har vi nå den nasjonalt laveste ledigheten siden før finanskrisen, og stadig flere bedrifter og offentlige virksomheter sliter med å skaffe seg kompetent arbeidskraft. Vi vet at det er skrikende mangel på arbeidskraft innen bl.a. helsesektoren, innen bygg og anlegg og fagutdannede er etterspurt. Ledigheten er på historisk lave 1, 9 % i Norge, og forventes å stige til 2,0 % i 2023. Fortsatt  vil vi ha tilnærmet null ledighet.

MelhusBanken, Næringsforeninga og NAV Melhus sin ambisjon om ledighetsfri sone i Melhus i prosent er langt på vei nådd. En samfunnsøkonom vil hevde at ledigheten nå er for lav og at den vil bidra til  økt inflasjon. Norges Bank har allerede økt styringsrenta og varsler jevnlige økninger fremover. Pandemien er over i arbeidsmarkedet, og norsk økonomi har hentet seg inn igjen. Den varslede automatiseringer av jobber er anslått å ligge på 6 % i Norge (OECD). Dette er ikke spesielt høyt og skyldes at Norge allerede har en høyt utdannet arbeidsstyrke. NAV er inne i en betydelig digitaliseringsprosess som skal medføre bedre og sikrere tjenester og enklere saksbehandling. Krav til datasikkerhet og personvern har bla. som konsekvens at denne prosessen tar litt lengre tid enn den kunne tatt. Det er en konsekvens vi og alle innbyggere skal være glade for.

I dag står en stor gruppe (på landsbasis 57.000) som har lav eller ingen utdanning samt liten eller ingen jobberfaring, utenfor arbeidsmarkedet. Dette er den skjulte arbeidskraftreserven som pga. mangelen på arbeidskraft nå blir mer aktuell for endelig å havne i jobb. Evner vi å gi disse etterspurt opplæring og kvalifisering kan vi sterkt bidra til å løse en betydelig samfunnsutfordring. For arbeidsgiverne vil disse i en fase stille nye former for krav, men arbeidsgiverne må på samme tid se på disse i større grad som en mulighet til å utnytte ressurser som finnes fremfor at de som arbeidsgiver er i en dugnad elle yter en tjeneste.

Et sentralt spørsmål er hva alt dette betyr lokalt. Melhus som kommune, som bosted og sted for å drive virksomhet er ikke uberørt av disse hovedtrekkene. Det er store utfordringer innenfor helsesektoren, og flere virksomheter evner ikke å ha full produksjonskraft fordi det er mangel på kompetanse. NAV Trøndelag har lansert Trøndelagsmodellen som et virkemiddel å møte kravene til kompetanse som stilles. Dette er en modell som skal sørge for et komprimert utdanningsløp i samarbeid med bedriftene og deler av offentlig sektor. Basert på interessen og mottakelsen samt all positiv omtale i media kan det synes som dette kvalifiseringsløpet har alt i seg til å bli en suksess. Likevel er det flere grep som bør tas, og som vil utfordre lokalt.

Melhus har valgt en struktur for sitt helse- og velferdstilbud. Det blir stadig flere eldre som lever stadig lenger, og velferden til disse må finansieres. Befolkningsframskrivingen for Trondheimsregionen viser en vesentlig økning i målgruppen for pleie- og omsorgstjenester til eldre. Etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft til disse oppgavene er skrikende over hele landet. Når det er en slik etterspørsel, vil det med stor sannsynlighet medføre ulikt nivå på bla. institusjonstjenestene i hele Norge. Konsekvensen av en slik situasjonen er ikke tydelig uttalt, men det er kun et tidsspørsmål før alt må løftes opp. Det vil i en allerede presset sektor bli lansert ulike former for effektiviseringskrav, kapasitetskartlegginger og lignende. Begrepet bærekraftig tilbud vil stadig oftere gå igjen. Det er ingen tvil om at denne situasjonen vil ha betydelige økonomiske konsekvenser.

Dagens helse- og velferdstilbud i Melhus med den modellen som er valgt ut fra ulike hensyn, har ikke lang levetid. Det vil i nær framtid kunne tvinge seg frem sammenslåinger til større enheter med håp om at dette fører til økt effektivitet og et forsvarlig faglig tilbud. Det er naivt å tro at den strukturen som er i dag vil kunne forsvares. Lokalpolitikere og administrasjon må ha felles virkelighetsforståelse for denne situasjonen og tenke annerledes enn det som har vært til nå. Her vil det måtte knuses egg i stor skala. Samtidig vil fagforeninger måtte utfordres på hvilke oppgaver som kan utføres av hvem. Det er ikke urealistisk å frykte at Melhus vil kunne havne i en situasjon hvor det meste av helse og pleietilbud for kommunens innbyggere vil måtte skje i større enheter i Trondheim der arbeidskraften i større grad finnes.

Melhus kommune konkurrerer spesielt med Trondheim om arbeidskraften innen helse og velferd, og må tenke helt nytt for å gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver. Det er dette som på dårlig norsk kalles employer branding. Dette arbeidet må settes i system nå og må ha en helt annen formidlingsstrategi enn det som synes å være valgt. Romantikken må legges bort og utradisjonelle løsninger og tilbud til kommende arbeidskraft må skapes og lanseres. Melhus er bl.a. kun et langskudd unna Europas mest moderne sykehus og Norges største universitet. Dette er fordeler som må utnyttes positivt.

En annen sektor som må tenke nytt, uten at det er spesielt originalt å mene, er utdanningssektoren. Utdanningsvalgene den enkelte elev tar dannes for veldig mange allerede i ungdomsskolen, om ikke før. Skoleverket må bli mye flinkere til ha kunnskap om arbeidsmarkedet og hvilke yrker og trender som gjelder og etterspørres. Dette er en krevende oppgave spesielt i en tid da alt går mye hurtigere enn tidligere og mye er uforutsigbart.

Utfordringene nasjonalt og lokalt står i kø. Lokalt må vi i fellesskap ta tak i disse nå. Det er ikke tid til ufruktbare og endeløse diskusjoner. Melhus har gode forutsetninger til å gjøre noe konstruktivt med situasjonen og komme seg i posisjon i forhold til de fleste problemstillingene.