Øystein Digre, Lastebileier

Et robust samfunn er avhengig av sikre forsyningslinjer. I Norge er topografien for det meste lange trange daler der vegen, elva og jernbanen ligger i dalbunnen. Mellom Østlandet og Trøndelag er det Dovrebanen, E6 og Riksvei 3 som har vært de valgte forsyningslinjer som våre myndigheter har valgt å satse på. De indre alternativene som Rørosbanen, Fylkesvei 30, og Fylkesvei 28/26 gjennom Engerdal/Trysil er stadig vekk kommet i skyggen av andre satsninger.

I Trøndelag er det kysten som har fått mesteparten av veisatsingene i de senere årene, spesielt for å kunne bedre standarden til fisketransporten. Det er vel og bra, problemet er at når disse trailerne passerer Støren og Berkåk så må alle gjennom den samme trakta.

En ting kan vi si for sikkert, det siste ras og den siste flom har enda ikke gått. I en større sammenheng kan vi si, at det er lite vits i å øke budsjettene til forsvaret om vi ikke skal sikre våre forsyningslinjer.

Bildet er fra 2.desember i 2021. Stavåbrua E6 Berkåk, hadde blitt stengt kvelden før. Entreprenøren på FV30 hadde ikke fått beskjed. Med nysnø, og en dårlig strødd vei, gikk det som det måtte gå. En trailer ble stående på tvers ved Bones/Rognes og hundrevis av lastebiler ble stående i kø i timevis mens traileren ble berget. Her har undertegnede tatt over den bergede termotralla, og snegler seg i gangfart forbi 12 sammenhengende kilometer med trailere. Foto: Privat

Fylkesvei 30 går mellom Støren og Tynset med en fortsettelse ned Rendalen og til Koppang. Her har det blitt jobbet, og mast i en årrekke om økte midler til å bedre standarden. Dette har ikke ført fram. Det vil si, Trøndelag fylkeskommune kom opp med et bomveiforslag for et par år siden, et forslag der brukerne skulle betale omtrent 90% av påkosten. Dette var etter min og manges mening, et dårlig forslag der noen traseer skulle utbedres mens stordelen av vegen skulle ha samme standard som i dag, mye av investeringen skulle omfatte rassikring. I realiteten var mye av investeringen et resultat av et etterslep på vedlikehold som fylkeskommunen hadde skyvd på i mange år. Dette prosjektet sa naturlig nok kommunene nei til og prosjektet ble skrinlagt, med trusler fra fremtredende fylkespolitikere om at nå kunne vi bare glemme at det ville bli gjort noe med Fylkesvei 30 på mange år.

Når Dovrebanen nå mangler ei bru i Gudbrandsdalen og E6 raser ut sør for Berkåk, blir Gauldalen, Rørosbanen og Rute 30 livsnerven mellom Østlandet og Trøndelag/Nord-Norge. Her er det ikke dimensjonert for den slags trafikk, og nå tør vi ikke å sende våre barn ut på veien. Mange grender opp i gjennom Gauldalen har ikke engang blitt tilgodesett med et stakkars fotgjengerfelt.

Konklusjon og budskap: Vær så snill å løft Fylkesvei 30 opp til statlig budsjett slik at den får riksveistandard, og gjerne også Fylkesvei 28/26. Vær så snill å sats på Rørosbanen, få den på strøm, og vurder traséendring noen steder. Rørosbanen har stort sett samme trasé som når den svenske kong Oscar åpnet banen i 1877.