Trønderbladet presenterte tirsdag 26. september en artikkel der det ble beskrevet en fem meter høy skrent i det nye Furuhaugen boligområde på Løvset. Det ble hevdet at dersom en unge falt ned her, ville den dø. Melhus formannskap inspiserte denne skrenten forut for artikkelen. Dette minnet meg på min bekymring om sikkerheten langs vegen opp til det samme området.

Jeg har tidligere sendt bekymringsmelding til Melhus kommune om en, etter min mening, mye farligere fjellskrent i oppkjøringen til Rønningstrøa, og derved også opp til Furuhaugen. På den første bekymringsmeldingen, sendt den 1. september 2020, fikk jeg ikke noe svar. Jeg sendte en ny bekymringsmelding til kommunen den 22. november 2020, og da ba jeg om svar. Det fikk jeg, men svaret var ikke beroligende for meg.

Det ble hevdet at dette var et privat eid boligfelt, underforstått at dette hadde ikke kommunen noe med. Ansvarlige utbygger, som da var blitt til Løvset Eiendom as (et firma med adresse Oslo) var blitt gjort oppmerksom på mine bekymringer. Etter dette har jeg registrert noe fjerning av løst berg i nedre del av den lange fjellskrenten (mai 2022), men ikke noe som helst i de virkelig farlige delene.

Nå er det gått over tre år fra min første bekymringsmelding til Melhus kommune, og skjæringen i fjellsida er like rasfarlig. Jeg tok opp problemet på nytt i min kronikk i Trønderbladet i januar i år, heller ikke denne har ført til handling. Jeg har brakt i erfaring at formannskapet på sin befaring til Furuhaugen, ikke stoppet opp og så på den aktuelle skjæringen opp til de to boligområdene, Rønningstrøa og Furuhaugen.

Hvor farlig er denne skjæringen? Etter min mening er den livsfarlig. Store løsblokker henger høyt oppe i skrenten, og de største kan veie opp mot ett tonn. Blokkene er løst fra berget med sprekker både under og på sidene. Som jeg har nevnt i kronikken, mente seniorer i bergsikring, professor emeritus ved NTNU Bjørn Nilsen og senior ingeniørgeolog ved Statens vegvesen Sig Lillevik, at fjellskrenten burde sikres med bolting, stålnett og sprøytebetong. Dette er nest høyeste sikringsklasse hvis dette hadde vært i en tunnel.

Dersom unger begynner å klatre i denne skrenten, kan de lett utløse blokkene slik at de raser. Kraftige regnskyll, som vi nå dessverre må påregne, kan utløse ras av steiner. Den største faren er nok frostsprengning. Det er heller ikke satt opp sikringsgjerde på toppen av skjæringen som er opp mot åtte meter høy, og her kan lekende barn falle utfor.

Det aktuelle området har også et åpent stort vannrør som fører oppsamlet vann under vegen. Dette kan bli en dødsfelle ved eventuelt styrtregn og må sikres.

Her må noen ta ansvar og sørge for at skrenten renskes for løsblokker og berget sikres etter foreskrevne standarder før det skjer en ulykke. Siden dette handler om liv og død for kommunens innbyggere, må Melhus kommune ta ansvar og tvinge utbygger til handling. Etter det jeg forstår, er det snakk om omregulering av tomter på Rønningstrøa til enda flere boliger. Utbygger MÅ IKKE få en tillatelse til ytterligere utbygging før bergskjæringen er forsvarlig sikret.

En annen side ved denne saken er hvordan entreprenøren forlater en større utbygning av vegen til Rønningstrøa med høye usikre skrenter. Dette er uansvarlig bergarbeid, og entreprenørens kompetanse må vurderes nøye ved eventuelle fremtidige utbygginger av denne type.

Jeg beklager at Melhus formannskap ikke var gjort tilstrekkelig kjent med denne saken da de faktisk var på befaring i området. Jeg råder formannskapet til å ta en ny befaring for å se på utfordringene i området. Jeg bistår gjerne ved en slik befaring.