Vi er etter hvert blitt vant til at gatene i Melhus sentrum er sperret på grunn av boligbygging. Også på Løvset foregår mye boligbygging. Noen av kommunenes skoler, blant disse Høyeggen, er overfylt mens andre har plass til flere elever. Vegen opp til Løvset bærer preg av hard belastning. Er dette en villet politikk for Melhus kommune?
Uhemmet bygging i sentrum
I de seneste årene har det etter min, og kanskje mange andres oppfatning, vært en uhemmet utbygging av leiligheter i Melhus sentrum, og dette ser ut til å fortsette. Mitt inntrykk er at det er eldre folk som er kjøpere, og at mange er tilflyttere. Flere spørsmål knyttet til denne utbyggingen synes jeg kommunenes innbyggere skulle fått svar på.
Finnes det en oversikt over hvor kjøperne av de nye leilighetene i sentrum kommer fra og hvilken aldersfordeling disse har? Dersom en slik oversikt ikke finnes, synes jeg kommunen skal skaffe denne, gjøre den kjent for befolkningen og ikke minst benytte den i den kommunale planleggingen.
Er det slik at Melhus kommune pisser i buksa? Tilflyttingen gir skatteinntekter på kort sikt, men utgifter om noen år i form av kostbar eldreomsorg. Det er kanskje utopi å tro på at alle kan «bo hjemme til de blir 100 år». Kan vi som har bodd på Melhus, og betalt all vår skatt til kommunen i årtier, regne med å få plass på et omsorgssenter i fremtiden hvis det skulle bli nødvendig?
Melhus sentrum er tidligere kritisert for uryddig bygningsmasse. Blir det noe bedre nå? Det kan virke som om øvre grense for antall etasjer justeres fra år til år. Resultatet er at høyden på leilighetsblokkene langs «Miljøgata» varierer fra tre etasjer (Thoragården) til nå åtte (det nye bankbygget). Det staslige gamle bankbygget blir nå liggende som en liten steinhytte omringet av truende svære leilighetsbygg. «Energiparken» er bygd med en avtrapping i alle fall mot «Miljøgata», noe som gjør dette bygget mindre dominerende fra den siden. Tilsvarende kan på ingen måte sies om det nyeste bygget som reiser seg seks etasjer rett opp fra gateplan. Grøntarealene rundt bankkvartalet reduseres til noen titalls kvadratmeter. Det ser ut til at vi kan få en tilsvarende liten trekantet grønn lomme mellom «Melhuset» og det bygget som nå er under oppføring. Er der virkelig denne utviklingen kommunen og kommunenes innbyggere ønsker?
Byggingen på Løvset
Det er mange år siden elevtallet på Høyeggen skole ble sprengt, og at kommunen måtte ty til paviljonger ute på gårdsplassen. Andre skoler (Brekkåsen, Rosmælen, Flå, Lundamo, Korsvegen, Gåsbakken og nå nyskolen på Gimse) har ifølge Trønderbladet færre elever enn det de er bygget for. Utbyggingen av familieboliger skjer imidlertid på Løvset som sokner til Høyeggen skole. Etter at Høyeggen måtte ty til paviljonger, er det bygget eller under bygging ca. 120 familieboliger som sokner til skolen. Disse fordeler seg på Sims (12), Løvsethaugen (40), Rønningstrøa (37) og nå sist Furuhaugen (25). Mange av disse boligene har en utleieleilighet. Boligfeltet Furuhaugen ble etter sigende solgt ut på kort tid, og det ble begynt å selge på et trinn to. Nye boliger planlegges i Gartnerihagen (opprinnelig antydet 120 boenheter) og Rønningen Panorama (26 leiligheter).
For å løse skoleproblemet foreslås justering av grensene og å kjøre ungene på Rødde og Søberg forbi Høyeggen til nye Gimse skole. Er det gunstig å skille elevene fra en grend på denne måten? Er det ikke trykt at de nærmeste naboene som møtes på kveldstid også møtes på skolen. Kunne ikke politikerene her tatt kommandoen og sagt at nå venter vi med mer utbygging på Løvset til elevtallet på Høyeggen nærmer seg det skolen er bygd for.
Løvsetvegen er ødelagt av tungtrafikk. Jeg har registrert i alt 10 punkter fra bunnen (Lena gård) til Toppen (Helsingflata) hvor vegen er i ferd med å skli ut. Asfalten er brukket opp og autovernet er på tur ned skråningen. Ikke alle stedene har kommet så langt som den utglidningen på bildet nedenfor viser, men det er kanskje et tidsspørsmål før flere kommer i samme situasjon. Det er tvilsomt at det er ordinær personbiltrafikk som er årsak til dette. En kan imidlertid mistenke at tungtrafikk til boligbygging er en medvirkende årsak. Hvem er det som betaler for utbedringer? Er det utbyggerne som tjener penger på dette eller er det våre fylkeskommunale skattekroner som må benyttes?
Jeg har tidligere sendt en bekymringsmelding til Melhus kommune angående ustabilt berg i skjæringene opp mot Rønningstrøa. Første henvendelse (1. september 2020) fikk jeg ikke svar på. Etter en purring (22. november 2020) fikk jeg svar (15. desember 2020) med følgende ordlyd: «Rønningstrøa er et privet eid boligfelt. Dette gjelder også adkomstvegen Rønningstrøa. Ansvarlige her er så langt Løvset Eiendom AS, siden fellesarealene ikke er overlatt til sameie. Løvset Eiendom AS er gjort oppmerksom på dine bekymringer».
Etter dette ble det ikke gjort noe som helst før sommeren 2022 da det ble foretatt noe rensking av deler av de ustabile partiene, men fremdeles gjenstår mye løst berg, og dette er ikke sikret. Jeg hadde besøk av pensjonert professor ved NTNU Bjørn Nilsen og en senior ingeniørgeolog fra Statens vegvesen, Stig Lillevik, nå i juni 2022. Begge er eksperter på bergsikring og har mer enn 40 år hver seg i denne bransjen. Disse to var klare på at berget var så dårlig at det burde sikres med bolter, nett og sprøytebetong. De kommenterte også en kulvert under vegen som ikke er sikret og som ender i en stupbratt foss. Med en diameter på ca. 80 cm er det fult mulig for en mindre unge å bli dradd gjennom ved heftig vannstrøm. For meg er det uforståelig at utøvende entreprenør kan forlate et område uten å foreta nødvendig sikring. Jeg vil nok en gang oppfordre kommunen til å få fagfolk til å se på dette og pålegge utbygger eller utøvende entreprenør utbedringer før det skjer en ulykke med dramatisk utfall.
Jeg kan heller ikke forstå at Melhus kommune kan fraskrive seg sitt ansvar for mulige skred i kommunen bare ved å gjøre ansvarlige firma oppmerksom på bekymringsmeldingen. Når ingen ting skjer, må noen følge opp, og for meg bør kommunen, som har gitt utbygningstillatelse, være rette instans.
Hvem styrer utbyggingen i Melhus kommune? Er det en politisk styring, administrativ styring eller er det utbyggerne selv som styrer? Jeg registrerte personlig at teknisk etat støttet utbygger av Rønningstrøa og antydet at kommunen kunne ekspropriere en vannrett vi hadde slik at utbygger kunne komme videre i sin planlegging. Det tok nærmere seks måneder og en større advokatregning før denne ballen ble lagt død. Kommunen innrømmet til slutt at et privat søksmål ikke var grunnlag for ekspropriasjon. Midt oppe i forhandlingene med utbygger ble kommunen oppmerksom på at vi ikke var tilknyttet offentlig vannledning. Kommunen hadde åpenbart ikke kontroll på hvilke husstander som var koblet til offentlig vann i grenda vår, men utbygger fikk drahjelp av kommunen ved avsluttende forhandlinger om vannretten. I ettertid har det vist seg at dette boligprosjektet ikke har noe med å skaffe ordinære familiefolk bolig. Når Trønderbladet applauderer at det planlegges bygget et hus til den nette sum av 15 millioner kroner, ja da er det helt andre krefter enn det å skaffe kommunens familier bolig som rår.
Vil ikke ha seks etasjes blokk ved gårdstunet
Jeg har tidligere uttrykt meg kritisk til hvordan byggingen på og rundt Rønningstrøa er foretatt (Trønderbladet, nettversjon 3. mai 2019). Enkelte av boligene på dette platået er trukket så langt frem mot stupet at de fremstår som en dårlig regulert tanngard opp mot himmelen. Tre etasjer med glassflater glinser mot oss som bor nedenfor. For meg, og alle de jeg har diskutert dette med, fremstår disse boligene som visuell forurensing, og skulle aldri vært tillatt bygd på denne måten. I mine diskusjoner med Trønderbladets journalist Gunn Heidi Nakrem etterlyste jeg estetiske retningslinjer for kommunens boligbygging. Hun kunne opplyse om at kommunen har slike retningslinjer, men de blir ikke benyttet. Det hører med til historien at andre bygg i det samme boligområdet er trukket så langt inn på platået at selv om husene er tre etasjer høye, ser vi fra nedsiden bare 1,5 etasje. Med andre ord, disse boligene faller inn i terrenget på en naturlig måte og oppfattes ikke som visuell forurensing.
Sluttord
Mitt håp for det nye året er at kommunens politikere tar styringen og sørger for at all boligbygging skjer på en måte som samsvarer med kommunens infrastruktur (skoler), at kostnader som påløper kommunale og fylkeskommunale veger betales av de som utfører skaden, at utbyggingen skjer innenfor estetiske regler og at private ikke påføres unødige ulemper og økonomiske tap.
Flere boliger på Løvset
Omstridte byggeplaner skaper forvirring: – Jeg er dønn uenig i det flertallet gjorde
Nå har fylkespolitikerne åpnet døra enda mer for boligbygging på Kvål