Kanskje er gauldalingene et bilende folkeferd. Naturlig nok med den geografien vi har, med et nettverk av veier på kryss og tvers og hvor kollektivtransporten ikke har vært altfor godt utbygd opp gjennom åra.

Men vi er også svært opptatt av bussen. Sjelden får avisa så mange kommentarer fra leserne som når vi skriver om rutetilbudet fra AtB. Og det er kritiske lesere som ytrer seg, sterkt kritiske lesere: - Skammelig. - Elendig. - For dårlig, er karakteristikker mange kommer med, ofte på Facebook hvor folk sier sin mening om mye og mangt. Det er mye misnøye fra innbyggerne, og det er langt mellom dem som sier vi har et godt kollektivtilbud i Gauldalen.

Buss er noe vi ikke har nok av, rett og slett. På denne tida av året er tilgangen gjerne også skrinnere enn ellers i året, når det er sommerruter som gjelder.

Så er det likevel noen nye muligheter sommers tid. Lundamo og Ler Pensjonistforening og Hovin Pensjonistforening dro nylig på tur til Rørosvidda. Trønderbladets lesertur gikk i juni med buss fra Italia og nordover, etter at vi hadde fløyet nedover til Milano. 16 lesere deltok, og det var romslig i den gedigne turistbussen fra Orklareiser. Men på leserturene avisa Hitra-Frøya arrangerer, er det ofte helt fullt, og folk settes på venteliste når de ikke får plass. Bussturer er populært. Pensjonerte bussjåfører er blant dem som gjerne blir med og reiser langt sammen med mange andre, og noen av sjåførene fortsetter også karrieren bak turbussrattet, etter at de har gått av med pensjon.

Personlig har jeg latt meg friste hvert eneste år i seks år, av lokale turoperatører som tar trøndere med til gjerne litt mildere klima og interessante reisemål. I fjor gikk Trønderbladets lesertur til strendene i Normandie, hvor 2. verdenskrig tok en avgjørende og blodig vending. Fra årets tur var det luksushotellet i Stresa i Nord-Italia jeg husker best. Reiselederen, bussjåføren og passasjerene er alle med og avgjør hvor vellykket turen blir.