Mange ville høre på folkeminnegransker Thor Gotaas som er en produktiv forfatter og har gitt ut 48 bøker så langt. Boka «Oddvar Brå – et skiløperliv» er det Gotaas som har skrevet, og mange hølondinger har sikret seg den. Gotaas har akkurat gitt ut boka om Petter Northug – en viljeskalle, og Northug har virkelig gitt forfatteren mange saftige historier som han delte med publikum. Gotaas hintet om at Northug har lagt ned en enorm mengde trening de siste månedene, og at det kan bli spennende å følge Northug fremover. Kanskje han satser på VM i Trondheim 2025?

Historiene om koier og tømmerhuggere var kjente minner for mange i salen. Foto: privat

Historiene om koier og tømmerhuggere var kjente minner for mange i salen. Livet som skogsarbeider var hardt, og mange menn arbeidet i skogen i vårt nærområde.

Det var mange oppgaver som skulle utføres ved tømmerdrift. Merking, måling, felling, barking og lasting opp på tømmersleder som hestene trakk etter seg. Tømmeret ble enten lagt ved et vann for fløting på våren, eller fraktet til vei hvis det var hensiktsmessig. I salen denne kvelden satt det mange som hadde hadde gode minner om nære slektninger med dette som yrke.

Koiene de bodde i var av det helt enkle slaget, kaldt og trekkfullt på vinteren og med jordgulv. Her bodde de som regel fra mandag til fredag. De måtte ligge på brisker, og sengetøyet var stort sett halm og granbar. Gotaas mente at griser hadde bedre fasiliteter enn en skogsarbeider.

Folkeminnegranskeren hadde mange bilder som viste disse koiene av ymse slag, og han kunne fortelle historier om enkelte eneboere som bodde i slike koier i store deler av sitt liv.

Historier om norske utedoer publiserte Gotaas i 2019. Han fortalte og viste bilder om utedoer fra middelalderen og frem til i dag. Hva folk brukte til å tørke seg med før dopapirets tid, og hvem som måtte tømme disse utedoene. I byene ble det tidlig vanlig med utedo, og på 1700-tallet var det nattmenn som hadde som oppgave å tømme doene. Disse ble sett på som urene, og fikk ikke delta sosialt i samfunnet. Frem til 1800-tallet var det vanlig at folk på landsbygda gikk til skogs og gjorde sitt fornødne. Hygiene kom etter hvert mer i fokus, og da ble utedo også vanlig på bygdene.

Større gårder hadde gjerne flere hull, og ett mindre for barna. Det å gå på utedo sammen ble en helt naturlig ting, og opplevdes som meget sosialt.

Aviser og magasiner ble brukt som tørkepapir, men respekten for konge og fedreland gjorde at bilder av kongefamilien heller ble hengt opp på doveggen som pynt.

Under krigen var det mange radioer som ble gjemt på et utedo, og man satt der på kveldene for å få med seg siste nytt fra England. Det vi alle trodde var et hjerte på dodørene, er ifølge Gotaas en kvinnes rumpe.

Per Erik Kufås viste deretter forsamlingen en film om tømmerhogst og fløting på Hølonda. Denne filmen er laget i 1989 da Hølonda skogeierlag var 50 år. Skogbruksleder Erling Bredesen i Sør-Trøndelag skogeierforening som det het den gangen, hadde med seg godt voksne tømmerhuggere som var kjente og kjære skikkelser i bygda.

Her fikk vi se hvordan det hele foregikk, demonstrasjon av verktøy, utstyr og teknikker. Helse, miljø og sikkerhet var ikke noe tema den gangen, og dette var et farlig yrke. Dette kom godt til syne når vi fikk se tømmeret suse nedover flomstore elver i enorm fart.

Hølonda skytterlags medlem Bård Egil Alstad ledet kvelden, og fortalte litt om skytterlagets historie. Det ble stiftet som Høylandet skytterlag i 1864, og fikk sitt første skytterhus rundt 1880.

Skytterlaget skiftet navn til Hølonda skytterlag i 1935, og søkte i 1938 Hølonda sparebank om et lån på 2500 kroner til å bygge nytt skytterhus. Huset sto ferdig i 1946 og er det samme huset som står i dag. Bård Egil Alstad fortalte om skytterstevner, fester, basarer, bryllup, konfirmasjoner, minnestunder og missekåring. Norsk bygdekino viste sine filmer her gjennom et hull i veggen på loftet.

Nå har skytterhuset vært gjennom en betydelig renovering gjort på dugnad, men det er fremdeles ting som skal oppgraderes.

Alstad presiserte at dette gamle skytterlaget er veldig aktivt, og syntes det var stas og kunne vise frem huset til de 150 som var til stede denne kvelden.

Vi kan nok forvente flere kulturkvelder fra Hølonda skytterlag.