Bruk av refleksiv kontroll gjennom «Maskirova» er en sovjetisk militærdoktrine fra første verdenskrig. Den involverer bruk av en rekke virkemidler for å villede en fiende. Adresseavisen 15. mars sier i en reportasje: «Her deles detaljer om militærlager i Trøndelag på russisk». Reportasjen skapte en betinget refleks hos leseren, det er ubehagelig å høre at fotografier og kart gjengis i russisk presse i dagens situasjon, og spørsmålet dukker opp, hva vil skje?

Innholdet i et ukryptert møte om utplassering av tyske Taurus kryssermissiler i Ukraina havnet i russernes hender. Det ble brukt i informasjonskrigen og gjorde folk i Tyskland sinte og redde. Tyskland kvittet seg med sin mørke føydalistiske prøyssiske militærkultur etter tapet av andre verdenskrig. I den kulturen var det ingen offiserkadett med respekt for seg selv som gikk ut av militærakademiet uten fekte-arr. Nå er disse arrete offiserene forsvunnet, og tyskernes kollektive bevissthet om «aldri mer» ble utnyttet av Russland. Russiske media var dagen etter det lekkede møtet full av rasende reaksjoner. «Hevn mot Tyskland» var budskapet.

Informasjons-arena er en slagmark. Overføring av begrunnede meninger for å endre motstanderens oppførsel skjer kontinuerlig fra alle som befinner seg på denne slagmarken. Mest synlig i nyhetsbildet akkurat nå er trussel om bruk av atomvåpen. Hva gjør det med Vestens og Natos evne til å tenke respons? Vil Vesten nedgradere sin kjernefysiske kapasitet under en slik trussel?

Vårt militante Venstre vil arbeide for en forsvarspakt med EU slik Forsvarskommisjonens rapport er inne på, uansett om det medfører enorme utgifter til «vanlige folk» og kutt i velferdsordninger.

En kan med rette spørre seg om hva er det EU-landene Sverige og Finland ser som ikke Venstre ser? Disse landene valgte jo nettopp Nato-medlemskap i stedet for å arbeide for en EU-forsvarspakt.

I Forsvarets Forum 19. mars står det i en artikkel: «De mest ambisiøse tankene om europeisk autonomi er imidlertid forlatt. Ledende nasjoner peker nå mot Nato som Europas sikkerhetsgarantist og erkjenner at unionens oppgave er å tilby komplementære og ikke konkurrerende kapabiliteter».

Selvfølgelig, apokalypsens fire ryttere kommer med pest, hunger, krig og død, og de entrer nå Europas gater. Johannes’ åpenbaring mangler en femte rytter. Den rytteren er fortellingen om hvem som igjen brakte krigen tilbake til Europa. Han er den farligste rytteren av alle fordi han rir på en trojansk hest. Den hesten er vår egen dumhet fordi de fleste truslene som truer Norge har vi skapt selv. Diplomatiet ligger begravd under ruiner i Ukraina og Gaza.

På den sivile arena i Norge ser vi at regjeringen bruker refleksiv kontroll for å påvirke innbyggerne, «mer kraftproduksjon så fort som faen ellers går det ad undas med gamlelandet!». Vindturbiner eksisterer kun av en grunn, og det er subsidier. Politikerens fornuft er innstøpt i vindturbinens enorme betongfundament. Regjeringen og vindbaronene bruker sin makt til å plassere vindkraftverk i vår horisont som tidligere besto av fjellenes veldige ro, eller vårt evigvarende matfat Nordsjøen.

Det er fullstendig uakseptabelt at Statnett ikke settes under administrasjon på grunn av at de gikk inn som medlem av Fornybar Norge 1.1 2024. Slik kan de kan opptre som en kommersiell aktør bak lukkede medlemssider, noe Gaute Grøtta Grav påpeker i denne videoen. https://www.youtube.com/watch?v=QblUaGcAQwo

Norge har bygget for mange krafteksportkabler og med det tapt styring over energipolitikken gjennom EØS-avtalen. Når dette skrives, har Norge og Polen høyest strømpris i Nord-Europa. Samtidig har Sverige 40 prosent billigere strøm enn Norge. Hvorfor?

Nå skal ikke Norge bygge flere utenlandskabler sier regjeringen. Det kan sammenlignes med maskirovka fordi strømeksporten fra Norge vil fortsatt øke, ikke som strøm, men som ammoniakk produsert med strøm vi enda ikke har. For våre fiskerier som rammes av havvindturbiner midt i vårt evigvarende bærekraftige matfat, eller landlig natur som raseres av vindturbiner, så er det selvfølgelig uinteressant enten det er strømkabler eller bulkskip som forårsaker ødeleggelsen.

Lykkejegere prøver å overbelaste våre kognitive begrensede ressurser gjennom en ordstrøm om at «vi må ha mer kraft». «Kast ut nok av dem, og folk vil uunngåelig absorbere noen. Til slutt, uten helt å innse det, gir hjernen vår bare opp å prøve å finne ut hva som er sant» (POLITICO MAGAZINE, januar/februar 2017)

Ønsket seg griseluksus. «Kveite og silkeseng!» gjentok grisen for seg selv. Men reven lurte grisen til å bytte ut ordene: «Skuler og rask, og ligge i boss», gjentok grisen etter å ha blitt påvirket av reven. Foto: Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe - Samla verk

Refleksiv kontroll i norsk folkeeventyr

«Skuler og rask ligge i boss». Grisen tok saken sin til skriveren: «Å jeg er så lei av levemåten min, far», sa grisen. «Hesten får havre, og kua får meldrikke, og så ligger de tørt og godt i bås og spiltau attpå. Og jeg får ikke annet enn skuler og skyllevann, om dagen vasser jeg i søle, og om natten ligger jeg og ruller meg i lort og våt halm. Er det rett og rettferdighet i slikt, skriver?» spurte han.

Skriveren ga han medhold og sa at han skulle få «Hvete og erter, og ligge i silkeseng!» På hjemveien sa grisen til seg selv gjentatte ganger:» Hvete og erter, og ligge i silkeseng!» Så hørte reven dette, og han var ute med fantestykkene sine og pep: «Skuler og rask, og ligge i boss». Til slutt så ség dette i grisen, og før han visste av det, tok han til å lye og ta etter reven. Da han så kom hjem, spurte de hvordan det hadde gått på tinget; «fikk du dom for en likere levemåte?» sa de. «Ja-vel, ja-vel», sa grisen; «skuler og rask, og ligge i boss! Skuler og rask, og ligge i boss!»

Det interessante med denne historien er setningen: «til slutt så ség det i grisen». Når skal vi nordmenn bli mer bevisst den refleksive påvirkningen vi utsettes for?