Avlastningssatsene som må opp: Hva venter vi på?

12. desember ble kommunebudsjettet (ØHP) for 2024 vedtatt av kommunestyret i Melhus. I samme møtet ble det svart ut spørsmål til ordfører om blant annet vilkår for private avlastere (PS 104/2023).

Jeg må starte med å si at jeg har stor respekt for det arbeidet og vervet folkevalgte utfører både i Melhus og andre kommuner i landet, jeg har selv hatt på de samme skoa. Særlig nå som kommuneøkonomien rundt om blir trangere, og det med god grunn ropes fra alle bauer og kanter om oppmerksomhet, bekymring og misnøye. Det er mer krevende enn på lenge å få budsjettene til å henge i hop. For ordens skyld er jeg stadig på varalisten til SV, og har tidligere sittet som fast representant. I denne saken er jeg derimot privat rebell, en såkalt løvemamma og et masete gnagsår.

Finnes det politisk vilje til å lønne private avlastere anstendig i Melhus?

13. november sendte jeg e-post til alle medlemmene i kommunestyret og formannskapet. Da det ikke kom noe respons fra noen, tok jeg saken til torgs i leserinnlegg i Trønderbladet og Avisa Gaula. Der spurte jeg om det fantes noen politisk vilje til å lønne private avlastere anstendig i Melhus. Heller ikke det lokket fram noen svar verken i innboksen eller i avisspaltene. INP tok riktignok ballen og sendte inn spørsmål til ordfører til desembermøtet. Man kan jo spørre seg om det er dette man som innbygger kan forvente av politikere i Melhus?

Jeg har også tidligere som politiker opplevd å møte en vegg av stillhet når jeg via lokalpressen har utfordret politiske motstandere. Nylig fikk vi presentert en innbyggerundersøkelse som viser urovekkende lav tillit til de lokale folkevalgte. Det vil jeg tro er av stor interesse å gjøre noe med, og en god start er å svare på henvendelser. Det er temmelig provoserende å møte øredøvende stillhet når man bruker alle tilgjengelige demokratiske kanaler for å målbære et budskap som har store konsekvenser for flere innbyggere. I tillegg plukket Råd for personer med funksjonsnedsettelse opp saken og tok det inn på sin agenda. Det ble gjort enstemmig vedtak der om en merknad til ØHP, uten at det heller fikk noen følger.

Varaordføreren fikk tenning da politikerne behandlet årets viktigste sak: – Og du, Stine Estenstad, du klarte å tenne meg

Sakens kjerne er nivået på timesatser som private avlastere (dvs. privatpersoner som tar imot barn til avlastning i sine hjem) avlønnes med. Melhus kommune praktiserer minstesats på 95,-. Kort fortalt ble det i spørsmålet til ordfører svart ut at man ønsket å gå videre med saken. Det innebar at administrasjonen skulle undersøke praksisen i nabokommuner og legge frem tall i tertialrapporten i juni neste år. Nå har jeg brukt et par kveldstimer på noen aktuelle og relevante tall og kan presentere følgende:

I Melhus er det per i dag 31 familier med vedtak om avlastning. Normen er 48 timer avlastning per måned. Gitt at alle hadde avlastere (6 av disse mangler avlastere): 31 familier x 48 t = 1488 t/mnd.

Gitt av 5 av familiene har tre timer i tillegg per uke: 60 t

Totalt forbruk blir da 1548 t/mnd.

Fritidskontakter i Melhus kommune lønnes 166,-/t brutto. Heller ikke mye å snakke om, men det er iallfall godt over det avlastere får. Hva kommer ut hvis trekker avlastere opp på lønnsnivået til fritidskontakter?

Premiss: Totalt forbruk på 1548 t/mnd mer private avlastere.

Det vil være naturlig å differensiere mellom «dagsats» og «nattsats» ettersom deler av avlastningsoppdraget for noen er en ettermiddag hver uke, og 166,-/timen heller ikke står til oppdraget i de tilfellene. Men differensieringen kan man få til innenfor samme ramme. Så må man også ha i minne at en del barn sover godt igjennom natta, men mange (avhengig av alder og diagnoser) gjør ikke det. Det er ikke gitt at man ikke er «på jobb» nattes tid som avlaster.

Merkostnaden med å trekke avlastere opp til satsen fritidskontakter har blir altså 1 671 840 kr/år.

(Melhus kommune har et samlet driftsbudsjett i 2024 på 1 207 524 000 kr).

Så kan man naturligvis legge inn et fratrekk på det forebyggende aspektet (helsehjelp og sykefravær hos foresatte, merbelastning for barn med utslitte foresatte etc.) som ikke kan beregnes på samme måte. Men manglende avlastning = overbelastning.

Utdrag fra ØHP (rådmannens forslag) side 78(219): «Melhus kommune tilbyr lavere lønn enn kommunene i regionen, noe som bidrar til lavere rekruttering».

Med bakgrunn i dette kan jeg på ingen måte se behovet for å vente til juni på et tallgrunnlag og drøfting med tillitsvalgte, for deretter å kanskje vente til neste budsjettbehandling før man har penger å eventuelt flytte på. Dette burde vært på plass i det budsjettet som ble vedtatt på tirsdag. Selv lurer jeg på hvor LO var i det øyeblikket de signerte en avtale (SGS1030) med KS på minstesatser på 95,- og 76,- for private avlastere. Men et rødgrønt flertall burde uansett sette alle kluter til for å få ryddet opp i disse hinsides satsene som saboterer kommunens eget rekrutteringsarbeid, hindrer lovpålagte tjenester for flere familier, og minner skremmende mye om sosial dumping i offentlig regi.

De fleste som tar avlastningsoppdrag erfarer at det er givende og berikende å ha et barn på besøk, og hjelpe en familie som trenger det. Vår avlasters ord er: «Det jeg kan fortelle er at 3-åringen beriker livet vårt. Det at vi får mulighet til å hjelpe en familie som sårt trenger avlastning og at vi har et lykketroll på besøk er vinn-vinn-situasjon. Ikke vær redd for å søke. Kan bare hende at dere vil stortrives i jobben».

Anne Sørtømme