Arealforvaltning
Det arbeides med store boligbyggingsplaner, næringsarealer og vinglete veiplaner.
I disse planene er landbruk og jordvern nedprioritert, stikk i strid med ønsker fra «styresmaktene». Planleggerne i Melhus «skal ta vare på matjorda» , den skal flyttes på, men jeg skulle gjerne sett en detaljplan for denne aktiviteten. Et større gårdsbruk har i større eller mindre grad vært omregulert til grustak og deponi, noe som forringer jordverdien. Arealet var i utgangspunktet jord av beste klasse, men etter tilbakelegging vil det bli fôrdyrkingsareal med ett trinn ned på stigen i næringskjeden, 80% tapt. Er dette det de kaller å ta vare på matjorda?
Boliger på Gimsøya vil gi 100% nedbygging for landbruk, det samme vil boligbygging langs Løvsetvegen gi. Disse arealene har stor verdi for matproduksjon og det burde finnes andre løsninger, selv om komprimert utbygging er «ønskelig».
I tillegg er næringsarealer lagt ut på tidligere Skjerdingstad planteskole, og arealet er omdisponert fra landbruk til næringsareal. Hofstad næringspark ble før krigen tatt fra gårdene i området og ble nyttet til ammunisjonslager, dette arealet kunne vært landbruk og ikke annen næring. E6 har tatt store arealer dyrket jord og jordtapet er enda ikke klarlagt fra Kvål til Støren. Her vil det i tillegg bli lagt press på tilliggende arealer.
Jordvern, karbonfangst og nitrogenfangst
Alle arealer som blir omdisponert i Melhus ligger under den marine grense, og blir neppe erstattet naturlig uten en ny istid. Matjorda er dannet av planteveksten etter istiden. Langs Gaula har vi en svært god jorddanner i oreskogen, denne lager ekstra god matjord ved at den feller løvet grønt, det vil si at stammene ikke tømmer bladene for næring. I tillegg har or en symbiose med mykorrhiza som tar nitrogen fra atmosfæren, noe som gjør bladene til flott matjord. Matjord er planter som nedbrytes til plantenæring. Andre naturlige jordforbedrere er belgvekster, som ved symbiose med Rhizobium også tar nitrogen fra atmosfæren.
I naturen driver alle grønne planter med fotosyntese og de binder karbon til organisk materiale, og det er derfor viktig har landbruk (plantevekst) der vi i dag bygger industri. I dag henter vi energi fra dyre- og planterester i form av olje og gass. Dette blir en omvendt fotosyntese, og er miljømessig uheldig.
Sjølberging og bærekraft
I dag har Norge en underdekning på 87.000 tonn korn, tilsvarende 174.000 dekar jordbruksareal. Skal vi forvente at vi får adgang til dette kornet på verdensmarkedet, når verden rundt oss trenger mat? Det ser ut for at ikke bare krig skaper mangel, men mennesker forsøker å flytte seg til maten. For hvert dekar vi omdisponerer øker vi underdekningen med minst 0,5 tonn. Her i Norge har vi maks 5% areal som kan dyrkes, og siden det ikke er lov å dyrke myr fordi den likestilles med karbon fra olje, har vi ikke egne ressurser. I dag har vi midler fra fortiden til å finansiere import.
Vi mennesker er enda ikke blitt grønne nok til å drive fotosyntese. Konklusjon: Ta vare på dyrkajorda der den er dannet og ikke driv for mye med teknogeologisk jordproduksjon.
Blokker og jordbruk – hand i hand?
Forsøker å stanse boligfelt med flere hundre boliger