Skrevet av Trine Bjørgen og Marte Olden Jakobsen

Noen tanker om dagens skolesituasjon i Melhus kommune, Kaupang-rapporten og tanker for for veien videre.

All kunnskap som ligger til grunn i Kaupang-rapporten, sier at Melhus kommune drifter skolene svært effektivt. På en måte så “sultefores” skolen på grunn av kostbar skolestruktur. I en ekstern gjennomgang av oppvekstsektoren (agenda Kaupang våren 2022) kommer det frem at Melhus kommune drifter 35 mill. billigere enn sammenlignbare kommuner. Melhus kommune bruker mindre penger pr. elev enn det skolestrukturen tilsier. Fordi vi har mye skoleareal tilgjengelig per elev. Derfor driftes skolene i Melhus svært effektivt. Hvis vi ser bort i fra hensynet til areal, utgjør dette for hver enkelt elev 15000 kr. mindre i året, noe som utgjør 35 mill. årlig.

Dersom vedtaket fra sist formannskap blir stående, vil dette få ringvirkninger for alle skolene i Melhus i forhold til økt areal, drift og mulig økt effektivisering. Bygging av «ny» Gåsbakken skole vil ha store konsekvenser og negativ innvirkning for andre elever i Melhus kommune, og det er en urimelig prioritering av politikerne i Melhus kommune. Vi er alvorlig bekymret for at politikere prioriterer å bygge en «ny» skole på Gåsbakken, med et så lavt barne- og elevtall. Med tanke på anbefalte tiltak og prioriteringer beskrevet i Kaupang-rapporten, gir dette mulige bekymringer for de andre skolene og elevene i Melhus kommune.

Kaupang-rapporten beskriver at skolene drives svært effektivt i Melhus. Rammebetingelser for ytterligere kvalitetsløft bør blant annet ses opp imot nåværende ressursbruk. Når det gjelder anbefalinger og områder med behov for nærmere utredninger, anbefales det bla. å vurdere dagens ressurssituasjon i skolene med vekt på formålseffektivitet (å gjøre de rette tingene). Et viktig utgangspunkt for denne vurderingen vil eksempelvis være å vurdere hva som er en sunn balanse mellom kostnader bundet opp til skolestruktur og innholdsarbeidet." Direkte avskrift fra Kaupang-rapporten. Videre står det i Kaupangrapporten at “Skolene driver 3 millioner kroner rimeligere enn sammenlignbare kommuner, og hele 32 millioner kroner lavere enn det skolestrukturen tilsier.

Avgjørelser om skolestruktur skal vel bygge på økonomiske, samfunnsmessige og politiske prioriteringer som kommunestyret gjør, og kommunale planer som oppvekstplaner/-strategier. Melhus er i gang med en omfattende oppvekststrategi, men det er vanskelig slik vi ser det, å se fornuftige sammenhenger mellom kommunens behov, oppvekststrategi og Kaupang-rapporten, når politikerne ønsker å bygge mer skoleareal på Gåsbakken. Fremtidige driftskostnader ved Gåsbakken vil også påvirke de andre elevene i Melhus kommune negativt, da skolene allerede er i en presset økonomisk situasjon.

I tillegg ser vi i Trønderbladet at det er store protester mot å bygge paviljonger/brakker på Gåsbakken, siden dette ikke vil være en god nok løsning for ansatte og elever. Brakkerigg/paviljong skal ikke være en varig løsning. Høyeggen har hatt brakkeløsninger i 14 år, det er ventet at de fremdeles står i 7-10 år. Så dette begynner å bli en varig løsning. I år huser brakkene 70 elever ved Høyeggen, og neste skoleår må antall elever i brakka øke til 85. Disse brakkene har dårlige fasiliteter. Ingen heis, dårlig isolering og toalett som stadig er ute av funksjon. I tillegg mangler denne skolen også spesialrom som bibliotek, grupperom, gode nok lokaler for mat og helse og HC-toalett. Høyeggen har de siste årene hatt en enorm vekst i elevtallet, økningen vil fortsette i mange år fremover, byggingen på Løvset gjenspeiler behovet for en større skole (og bedre infrastruktur).

Formannskapet vedtok tirsdag 9 mot 2 stemmer fra Høyre, utbygging inntil 85 mill. 30 mill. er allerede bevilget av kommunestyret tidligere, men det mangler altså 55 mill. og prisen øker nok med et evt. vedtak om full utbygging. Hvor skal disse midlene hentes fra? Betyr det at vi skal drive alle skolene enda mer effektivt? Altså mindre penger pr. elev?

Det er jo ikke slik at vi ikke ønsker tiltaket ved Gåsbakken skole, heller ikke nedlegging av skoler, men man må se på helheten. Og hva kunne skolene i Melhus fått til dersom vi hadde brukt mindre penger på struktur? Kanskje kunne vi økt voksentettheten, flere lærere, miljøarbeidere og brukt mer midler på innhold i skolen. Det er lite snakk om innhold i skolen, mer om areal. Melhus kommune har allerede en kostbar skolestruktur, som gjør at hver enkelt elev får mindre penger hvert år. Ganske mye mindre. Dette må vurderes nøye frem mot kommende kommunestyremøte.

Til slutt kan vi havne i en situasjon hvor vi ikke har voksne å sette inn, fordi vi driver skolen for effektivt. Kvaliteten kan reduseres og det blir mindre tid til hver enkelt elev i en tid hvor bekymringsfullt skolefravær og utenforskap er økende. Det er uansvarlig. Kaupang-rapporten er tydelig på at det ikke brukes mye penger på ordinær undervisning i Melhus kommune. Her må det skje en endring!

Ifølge tertialrapport og de kommunale tjenesteområdene, må Melhus kommune ta grep, både når det gjelder skole og helse. Vi trenger økt bemanning i skole/bhg. Vi er i en krevende situasjon når det gjelder helse, innenfor eldreomsorg, flere omsorgsboliger, avlastningsplasser, demensteam, psykisk helse, utskrivningsklare pasienter og barnevernstjenester. I Melhus driftes barnevernstjenesten 4 mill. billigere enn sammenlignbare kommuner. I tillegg må vi ta høyde for mindre utbytte fra Trønderenergi i kommende år, samt at renteutgifter for kommunen går opp. Det kan bli krevende år.

Vi håper politikere i Melhus kommune fremover kan ha mer fokus på oppvekststrategien, altså alle barn og elever i Melhus kommune. Dette vil gi en kvalitetsheving i form av kompetanseheving og bedre læringsutbytte for alle våre elever. Slik at vi ikke øker utgiftene i forbindelse med struktur og drift. I Budsjett 2023, Økonomi- og handlingsplan for 2023-2026, har politikerne vedtatt at “Rammene til ordinær opplæring må sikres. Rammene bør følge elevtall, kompetansebehov og nasjonale og lokale føringer. Økonomi - og handlingsplan må gi rom for påfyll av disse. Ressursene til ordinær opplæring må styrkes.” Prioriteringer rundt skolestruktur skal dermed ikke gå på bekostning av Melhus kommune sine barn og elever.

Vi håper med dette å belyse flere sider av saken, slik at man kan tenke igjennom hva som er viktig for alle barn og elever i Melhus kommune i tiden fremover. Vi har som sagt mange utfordringer på flere tjenesteområder, og vi trenger ansvarlighet i tiden som kommer.