Det har vært uttrykt både anger og sinne over kommunens vedtak om å dele fra gårdstun med fiskerettigheter i Gaula. Jeg kan ikke se av vedtaket at kommunen har fradelt noen rettighet i elva, og det har da heller ikke kommunen myndighet til å gjøre.

I kommunens saksutredning står det: «Kommunen har ikke vurdert hvilke gbnr rettigheter skal tilhøre. Dette må avklares av juridisk kompetanse hos megler gjennom juridisk betenkning for at dette skal bli riktig for fremtida i samsvar med lov om laksefisk og innlandsfisk § 19, og viltloven.»

Det kan se ut til at kommunen har overlatt til megleren å avklare dette spørsmålet, men etter § 19 skal en rettighet i elva følge den grunnen den ligger på og kan ikke overføres til en grunneiendom som ligger et annet sted. En slik rettighet kan leies bort for inntil 10 år, men kan ikke fradeles og være fritt omsettelig.

Det som imidlertid er en mangel ved vedtaket er at det er lagt til grunn at dette er fradeling til uendra bruk og at det dermed ikke er nødvendig med dispensasjonsbehandling. I saker som gjelder «slakting» av landbrukseiendom der gårdstun i LNFR-områder skal deles fra, skal det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

Knut Krokann, Ranheim