Skrevet av Svein Fløttum. Senterpartist og bonde. Leder i NPM utvalg i MG.

Når man sier ja til å stå på et partis valgliste, sier man også ja til de verv som evnt måtte tilfalle en etter valget. Man skjøtter den rollen man er satt til, og forhåpentligvis, etter beste evne. Slik er det med meg også. Jeg har vært leder i utvalg for næring, plan og miljø (NPM) for Senterpartiet i Midtre Gauldal kommune i to perioder. Jeg har forsøkt og løse saker til MGKs innbyggeres beste, for nåtid og framtid. Hva saksbehandler og kommunedirektøren mener i sakene er ofte bare interessante fakta og saksopplysninger for min del. Det er mer interessant hva innbyggerne i MGKvil og ønsker.

Det store sviende «riset bak speilet» er likevel Statsforvalterens evinnelige tendens til å trekke i lokaldemokratiets håndbrekk eller nødbrems for den del. Det blir som oftest begrunnet med: «ikke forenelig med kommunens arealplan» eller «hensynet til villrein»

At en leder i et kommunalt utvalg må tåle saklig kritikk er opplagt. Og i delingssaken på Rognes som Trønderbladet omtalte i forrige uke hvor lakseretten havnet på boligtomten og ikke hos en av de som kjøpte næringsdelen (jord og skog), har jeg fått mange kritiske henvendelser direkte. Og de har vært korrekte og saklige. En leder i NPM-utvalget i en landbrukskommune skal ikke være med på å dele fra en lakserett i fra næringsdelen på et bruk. Slik som det er skjedd her. Jeg tar dette personlig veldig tungt, at utfallet skulle bli slik, og beklager dette på det sterkeste. Dette er ikke slik MG Senterparti, MG NPM-utvalg eller jeg personlig vil at delinger skal være. Lakseretten er en næringsdel og skal ikke følge boligdelen, men næringsdelen.

Den 10.06.21 behandlet NPM sak 38/21 Delingsbehandling etter jordlovens § 12 - gbnr 37/1 - Bjørn Enge. Eierne ønsket å dele fra 2 av 9 da av setervollen fordi de skulle selge gården. Disse 2 da var familiens hyttetun. NPM var der på befaring og alle i utvalget var av den formening om at 2 da i utkanten av setervollen ikke ville ha noen bruksmessige utfordringer for nye eiere av gården. Men Jordlovens § 12 tillater ikke slik deling og det finnes ingen dispensasjonsmulighet. I § 12 i Jordlova er det mulighet for kommunen å dispensere dersom det handler om å sikre eller øke folketallet i en kommune, men ikke til fritidsformål. Derfor måtte NPM dessverre si nei til søknaden.

Den 06.10.22 behandlet NPM sak no 53/22 Delingsbehandling - deling av landbrukseiendom - gbnr 37/1 - Bjørn Enge. Kortversjon; Eier ønsker å selge skog/utmark til nabo I.O.Aune og dyrkajorda til leieren av jorda Eivind Refseth, Rognes. Fradele samt endre status på setereiendommen til fritidseiendom. Gårdstunet ønskes fradelt som boligeiendom. All denne fradelingen må behandles etter Jordlovas § 12 og det er ikke uvanlig at slik deling blir utført for å styrke andre nærliggende bruk.

I denne saka blir det også søkt om at boligtunet også får et eierskap til en veg ut til elva. Dette begrunnes i søknaden med at det vil være å sikre boligdelens ferdsel til eventuell ny FV30, som vil ligge nærmere elva. Jeg skjønte da at dette også ville være et forsøk på å beholde lakseretten til boligdelen og spurte så saksbehandler om hva dette skulle bety. Så verdifull som en lakserett i Gaula er, var det merkelig at det ikke var viet mer plass i søknaden eller i innstilling fra kommunedirektøren.

MGKs juridiske ressurs ble påkalt og prøvde å besvare dette med at det ikke var uvanlig at lakseretten ble igjen på det opprinnelige gårds og bruksnr. Altså boligdelen. Dette godtok ikke NPM-utvalget og uttalte tvert imot at det var vanlig i MGK at jakt og fiskerett fulgte næringsdelen. Og NPM-utvalget var helt klar på at dette skulle skje her også. Den juridiske ekspertise lovte å se på dette. Møteprotokollen ble ført, dessverre noe mangelfull da vi ikke på dette tidspunkt fikk med i protokollen at lakseretten skulle følge næring. Selv om vi i NPM godtok søknaden om deling, ville vi komme tilbake med spørsmål om lakseretten. Det ble varslet.

Vi fikk imidlertid aldri noen forklaring på dette og NPM-utvalget var enige om at utvalgsmedlem Kjell Winsnesbakk skulle etterlyse en forklaring skriftlig. Svar uteble lenge og det ble i 4.mai 2023-møtet tatt opp igjen og ført i NPM-møteprotokollen at NPM-utvalget ville ha svar på følgende: «1. Spørsmål knyttet til delingssak på landbrukseiendommen gbnr 37/1, vedrørende lakserett. Utvalg for Næring Plan og Miljø ber kommunedirektøren om å vurdere lovligheten i vedtaket i forbindelse med behandlingen av delingsvedtaket etter jordloven i denne saken. Utvalget er av den oppfatning at det ikke var tilstrekkelig informert om lakseretten og hvorvidt denne skulle følge jord, utmark eller tunet (bygningene) ved vedtak om deling av eiendommen».

Det neste som skjer i saken er at den 25.05.2023 blir sendt en epost fra møtesekretariatet ifm innkalling til NPM møte den 01.06.23 med bl.a. følgende ordlyd: «Svar på spørsmålene fra forrige utvalgsmøte vil også bli gitt.»

Møtet den 01.06.2023 ble utsatt pga for stort frafall av medlemmer. Og det er da jeg mener at da skulle vel administrasjonens vedtak om at lakseretten skulle følge boligdelen også ikke vært gyldig innen NPM ville fått saken på neste møte?

Tydeligvis har det ikke skjedd, og boligdelen/gårdstunet er lagt ut til salgs for en høy pris som er basert på verdien av lakseretten og ikke hva markedet betaler pr M2 på postadresse Rognes.

Jeg gremmes over mitt elendige politiske håndverk i denne saken og beklager veldig.

Svein Fløttum, senterpartist og bonde. Leder i NPM utvalg i MG.