I påvente av noe mildere vær prøver en å bruke noe tid ved tastaturet. Det er utrolig hva en gammelkaill kan finne på å berette om. For det første: Ved middagsbordet satt jeg med en gammel liten sølvskje. Det var en dåpsgave, og der det var gravert Hans på forsida, og 8- 10- 33 på baksida.
Jeg ble født i Vagnildgrenda i Soknedal, heimstedet til mor, og døpt i Soknedal kirke denne datoen. Jeg er blitt fortalt at dette var innvielsesdagen for den nye kirka, etter at den gamle brant.
Etter middagen og middagsduppen ble det PCen igjen. Her kom jeg over noe om merking av mat, «best før», myggel og fare med å ete bedervet mat. Før kjøleskap og frysere kom, var nok dette et et betydelig større problem. Om mor kom over et muggent brød, skar hun av det verste, delte brødet i små terninger, la det i panna og slo melk over og kokte, gjerne med litt sukker.
Ellers gikk det ofte på grøt. Vassgrøt – mel kokt i vann – kokt med melk til melkgrøt. Festmåltidet var rømmegrøt med spekemat til. Jeg husker buret heime med store stabler flatbrød, og spekemat hengende på takåsene, frostfri kjeller med stor potetbinge, surmelk og skjør.
I min barndom og ungdomstid med krig og rasjonering var det et helt annet fokus på hele levemåten, mot det overflodssamfunnet vi har i dag med kast og kjøp. Nå har vi kommet så langt at dunker for kastet mat blir tømt hver 14. dag. Klimatiltak og Ukrainakrigen har ført til økte priser på strøm, mat og drivstoff i de fleste land, – og heving av renta for å bremse noe. Økonomisk har jeg det greit med bra pensjon. Når jeg ikke reiser i utlandet, eller oppsøker dyre restauranter, har jeg det godt her i min ensomhet.
Unnskyld tankespinnet fra gammelkaillen, kjære leser, og ei riktig GOD JUL !!
