I vinter ble jeg kontaktet av et parti om å stille på deres liste, dette gjør jo at man blir både sjarmert og litt kry. Jeg har vel alltid vært en som har kommet med mine meninger i hytt og pine, ikke alle like gjennomtenkt, men uansett, jeg har i alle fall ment noe.

Med tre barn som går på småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomsskolen samt roller i FAU, SU, Leik Hockey og noe frivillig arbeid, går dagene unna. Når man i tillegg har bestemt seg for å bo i Jåradalen mellom Korsvegen og Gåsbakken får man dessuten gleden av at alle oppdrag må utføres med bil. Nevnte jeg at barna også er på kulturskole og må kjøres og hentes på Melhus tre dager i uka?

Så hvorfor vil en stressa småbarnsfar stille på en liste for et politisk parti? Med null politisk erfaring har jeg da muligheten til å få satt retning for næring og boliger, eldreomsorg, demens, skole og utdanning, kommunale tjenester, veier og samferdsel samt mye annet jeg ikke har tenkt på en gang enda, jeg har også muligheten til å rote det fullstendig til. Er dette noe jeg bør ta på meg ansvaret for? Om man blir valgt inn, blir man jo en av 37 folkevalgte i kommunen som skal dele dette ansvaret, men jeg må ærlig innrømme at man har et par våkenetter med tanke på omfanget av det ansvaret man får tildelt.

Slik politikere blir omtalt i diverse kommentarfelt fremstår man jo som onde, utspekulerte supermennesker som ikke tar hensyn til andre, slik har jeg også tenkt av og til. Etter å ha tatt på meg partiskjorta for første gang i mitt 43-årige liv har jeg møtt både meningsfeller og motstandere, men jeg har ikke møtt en eneste «politiker» som beskrives i kommentarfeltene. Det viser seg kanskje at disse politikerne er helt vanlige mennesker som lever helt vanlige liv akkurat som meg?

Jeg har fortsatt den naive troen på at man skal kunne få sine vyer og visjoner realisert. Skulle jeg da komme inn i kommunestyret vil vel hverdagen innhente meg raskt er jeg redd: Lover og regler setter stopper for tanker og planer. Saker man trodde var sort/hvit viser seg å ha dybder og nyanser som man ikke kunne forestille seg. Dessuten, alt tar mye lengre tid enn forventet. Det siste punktet blir nok min største frustrasjon er jeg redd.

– Med null politisk erfaring har jeg da muligheten til å få satt retning for næring og boliger, eldreomsorg, demens, skole og utdanning, kommunale tjenester, veier og samferdsel samt mye annet jeg ikke har tenkt på en gang enda, jeg har også muligheten til å rote det fullstendig til, sier Kjetil Blokkum i innlegget. Arkivfoto Foto: John Lerli

Så hva vil jeg med dette innlegget? Jo, nå i disse valgtider og for all fremtid, kom innom oss som står på stand, snakk med naboen din som er politiker, hent informasjon og ha en formening om noe. Fortell hva du ønsker å påvirke, meld deg inn i et politisk parti og påvirk derifra. Det er ingen parti du er helt enig med, men du kan påvirke. Det finnes ingen supermennesker, bare helt vanlige folk som vil få til et bra samfunn å leve i. Jeg er helt sikker på at du også ønsker dette selv om du sier at du ikke er en politiker?

Kjetil Blokkum

Politisk førstereisgutt