Aksjonsgruppa hadde invitert kommuneadministrasjonen til befaring onsdag 1. juni 2022. Målet med turen var å vise kommunen eksempler på hvordan man ikke bør planlegge kommunal vei. Det ble derfor vist ulike eksempler som etter aksjonsgruppas oppfatning ikke er praktiske, da de aktuelle veiene ikke er særlig fremkombar for næringstransport.

Det er mange selvstendig næringsdrivende langs de kommunale veiene i Hauka og Budal, og aksjonsgruppa ba om at kommunen planlegger og oppgraderer veiene fremover til en standard som gjør at man faktisk er i stand til å fortsette å utøve næring og bidra i kommunen.

Aksjonsgruppa hadde vært i kontakt med Vy som stilte med buss. Bussjåfør Noralf Rise stilte som sjåfør. Ellers tilstede var Lena Fossum Barstad, Håvard Holltrø, John Magne Solem, Johan Egil Grande, Nils Olav Storrø (alle disse fra aksjonsgruppa). Fra administrasjonen var Marit Kristin Krogstad og Steinar Reinkind. Anders Holthe var tilstede fra drift/uteseksjonen.

Befaringen startet ved Hauka skole kl. 9.30 onsdag 1. juni. Vi kjørte fra skolen og innover på Nedre Håkkådalsvei først, som er en av de veiene aksjonsgruppa har hatt hovedfokus på. Aksjonsgruppa påpekte under befaringen at veien nå var blitt skrapet for bare noen dager siden, og at det administrasjonen dermed så på befaringen egentlig ikke var representabelt for hva som er vanlig veistandard, da veien vanligvis pleier å være verre. Til tross for nylig tiltak fra kommunens side var veien hullete nærmest hele strekningen.

Hva gjelder Nedre Håkkådalsvei påpeke aksjonsgruppa at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre skissert utbedring som er foreslått gjennom skisse fra administrasjonen, som medfører en reduksjon av veibredde fra dagens bredde på cirka 4,5 meter til 3,5 meter. På turen gikk vi gjennom tiltakene som er planlagt, og hva aksjonsgruppen mener bør prioriteres på Nedre Håkkådalsvei. Aksjonsgruppa oppfordret administrasjonen til en mer gjennomtenkt/langsiktig og praktisk utbedring, og viste til det store omfanget av næringstrafikk som ferdes langs veien.

foto
Per Arvid Gildset inne i bussen for å fremlegge sitt syn på saken, Gildset driver et av de større transportfirmaene i kommunen. Foto: Aksjonsgruppa for bedre kommunale veier i Hauka og Budal

Bedriftseier og daglig leder i Gildset Transport AS, Per Arvid Gildset, møtte også opp ens ærend med vogntog som trafikkerer veien jevnlig, for å demonstrere hvilke bredde som kreves på kommunale veier. Han var også inn i bussen og fortalte administrasjonen at han håpet aksjonsgruppa ble hørt i denne saken, da det har stor praktisk betydning også for næringslivet i kommunen.

Etter befaringen i Hauka kjørte vi til Budal, hvor noe av hensikten var å vise kommuneadministrasjonen eksempler på fylkesveier som var utbedret for en stund siden, og som etter aksjonsgruppas oppfatning, ikke var vellykket. Aksjonsgruppa ville vise kommunen disse eksemplene for å unngå at kommunen gjør samme feil ved å bygge for smale veier, og veier med for dårlig grunnarbeid som igjen medfører dårlig kvalitet. Det ble også vist noen positive og negative eksempler med kommunale veier.

Vi kjørte først innover Endalen på en firemeters bred fylkeskommunal vei. Så var vi en tur innover og så på en veistrekning som kommunen laget for sju år siden, som viser at det går an å få til vei som holder den kvaliteten man ønsker. Det var fra Enmoen til Gjelan. Der er bredden cirka fire meter, men aksjonsgruppa mener at kvaliteten på grunnarbeidet viser at det er gjort noe riktig.  Dette ble dermed fremhevet som et eksempel på godt arbeid ifm. planlegging og etablering av vei. Slik aksjonsgruppa oppfattet det, var også kommunen enig i at vedlikeholdsbehovet er minimalt når man har en god standard på veien.

Deretter kjørte vi fra Gjelan og over mellomriksen, som går mellom Endalen og Storbudalen. Aksjonsgruppa påpekte at denne fylkeskommunale veien er et prima eksempel på hvordan man ikke skal legge kommunal vei. Bredden er kun cirka 3 til 3,5 meter, og det er svært utfordrende for næringstrafikk å ferdes på denne veien.

Deretter gikk ferden fra nedi Storbudalen, fra Bjørkåskrysset og til Plasshauanj. På denne veistrekningen er den kommunale veien opprustet i to forskjellige omganger. Det aksjonsgruppa ønsket å vise her var forskjellen på kvaliteten på de to ulike strekningene som ble opprustet på ulike tidspunkt. Aksjonsgruppa brukte den første strekningen som eksempel for å vise hvor viktig det er at det blir gjort et godt nok grunnarbeid, og antydet at dette kanskje ikke var tilfelle for denne strekningen - da man kan se det på veien per i dag. På den andre og siste strekningen (som for øvrig ble gjort i samme tidsperiode som veien fra Enmoen til Gjelan ble utbedret), ble det vist til at det må ha blitt gjort et godt grunnarbeid som gjør at fastdekke holder seg i relativt bra stand og uten sprekker, humper mv. Ergo nærmest ingen vedlikeholdsbehov.

Til sist kjørte vi til Storbudalen på den fylkeskommunale veien, hvor det er fire og en halv meters kjørebane.

Aksjonsgruppa var glad for at kommunen takket ja til invitasjonen, og følte at administrasjonen forsto hva aksjonsgruppa ønsket å illustrere med de ulike eksemplene. Aksjonsgruppa håper at både administrasjonen og politikerne i kommunen forstår hvor viktig de kommunale veiene er for både innbyggerne og næringsdrivende i kommunen, og at det nå sendes et tydelig signal om at de kommunale veiene i kommunen skal ha en viss standard - og ikke minst; at dette følges opp med nødvendige vedtak og bevillinger.