Ja, en har lest antydninger om slike ting. Inne på en butikk kan en se hvordan det bugner av alle slags varer, og også av melk, egg og poteter.
En er fristet til å se tilbake til for eksempel pelsdyrnæringa. Det startet med at dyr ble fanget, satt i bur og matet. Mange bruk nyttet små arealer til slik avl, og mye slakteavfall ble brukt til fôr.
Etter hvert kom “voksesyken” inn. Stadig fler, stadig mer. Naturvernerne ville slippe dyra ut i marka igjen, men hvordan kunne de greie å fange og drepe byttedyr, de som alltid hadde fått maten så å si servert på fat? Alt ble lagt ned, ikke en farm eksisterer lenger. Det ble en hatet næring, og det var en skam å gå kledd med noe som helst av pels.
Hva med melk. Kyr skal ikke lenger bindes i en bås. Det må store endringer til i mange fjøs. Kostnader til roboter, lønn, strøm, drivstoff og bomringer tvinger frem store enheter. Mange mindre melkebønder gikk over til ammekyr og kjøttproduksjon. Nå ser vi enorme mengder kjøtt på fryselagre, og i en tid da vi skal spise mindre rødt kjøtt.
Ei kommodeskuffe var mi første barneseng, og som 7-åring i 1940 var det krig og skolestart
Enorm produksjon av fjørkre og kylling må vel ha egg fra starten. Rart om det ikke skulle dryppe noe egg også til butikkene.
Mange potetbønder plages med tørke eller flom, og poteten er ikke lenger en selvsagt ting ved alle middagsbord.
Hans Olav Lund