Som gauldaling i østlandseksil er det interessant å følge med i debatten om ny E6 i Melhus, ikke minst siden familiegården er en av eiendommene på østsida, som i beste fall kun blir kraftig påvirket av ny E6, eller som i verste fall forsvinner.

I denne anledningen er det imidlertid tingstua på Horg som jeg synes fortjener litt oppmerksomhet. Fra de ansvarlige på Horg bygdatun har det vært gjennomgående stille i media om østsidealternativet, selv om det på et tidspunkt så ut til å skulle utradere hele tunet. Nå ser ikke det ut til å gå fullt så ille, men tingstua ser ut til å måtte flyttes.

Trønderbladet har flere ganger referert at styremedlemmer på bygdatunet kan fortelle at tingstua på Fossbakken ble flyttet dit med gravemaskin fra Støren i forbindelse med bygging av E6 på 80-tallet. Dette stemmer ikke! Hvis man tar seg bryet med å ta en kikk i bygdaboka, så finner man at tingstua ble flyttet til Foss rundt 1750 av husmannen Hans Olsen Hovin som da bosatte seg på gården Fosslychen. Tingstua er godt synlig på bildet, som er en faksimile fra bind II av Horg bygdebok. Der ble den stående til ny E6 skulle bygges på 1980-tallet. Det ble da vurdert å flytte den til Støren, men man endte opp med at tingstua skulle bli værende på Foss, og den ble da flyttet en avstand som tilsvarer rundt 100 meter i luftlinje.

I det store og hele skal man kanskje ikke bry seg med detaljer, men når dateringene bommer med et par århundrer er det på tide å stoppe litt opp, og tenke seg litt om. Tingstua har fått med seg både 1700-, 1800- og 1900-tallet på Foss, og nå godt inn på 2000-tallet fortjener den at noen med ansvar setter seg inn i historien, før de tar nye avgjørelser.

Fossløkken/Bergløkken, kort tid før riving i 1983. Foto: Åge Selven

Til slutt en kort saksopplysning: Da Fossløkken hvor tingstua sto på 80-tallet ble revet for å gi plass til ny E6, ble husa der erstattet med husene i Fossvegen 157 og 159. Mindre enn 40 år etter står disse på lista over hus som på nytt skal rives for å gjøre plass til ny motorvei, sammen med Fossvegen 80, 81, 84, 86, 88, 131, 165, 166, 167 og 177 samt gårdene Røskaftbrauta og Øver-Røskaft. Om Bygdatunet ikke har noen innvendinger på hvordan østsida raseres både sør og nord for bygdatunet, så håper jeg i det minste at de gjør gode valg for bygningene på bygdatunet – slik at en liten flik av historien blir bevart.