Styret har fremmet følgende forslag til Representantskapet i Gaula Elveierlag for neste års kvoter:
Uke kvoten på antall laks fjernes
Fredningstiden for hunnlaks blir redusert til å gjelde kun i august måned
Størrelsen på den storlaksen man kan avlive, økes fra 80 cm til 89 cm
Dette er tre viktige faktorer som alle trekker i helt feil retning. Dersom dette forslaget blir vedtatt, kan det forandre laksestammen og elvefisket i Gaula for fremtiden. Sannsynligvis vil man merke effektene av dette allerede i løpet av få år. Det er på tide å tenke på konsekvensene av forvaltningen av laksen vår. Det er derfor særdeles viktig at de som er tillitsvalgte i Gaula Elveierlag forstår hvilke konsekvenser dette forslaget vil få og tar ansvar for villaksen.
Mindre gytefisk igjen i elva
Gaula har i flere år balansert på en knivsegg når det gjelder å ha nok gytefisk igjen i elva etter sesongslutt. Med forslaget fra styret kan det bli avlivet mange flere laks enn det som er forsvarlig, noe som betyr at for få laks vil gyte.
Akkurat det samme skjer hvis bonden ikke sikrer nok såkorn til neste års og kommende års avling.
Blodrøde tall for villaksen
Konsekvensene er tydelige
Med betydelig mindre laks igjen i elva, forsvinner mange fiskere og inntektene fra utleie av fiske vil bli betydelig mindre. Dersom det er for få gytelaks igjen i elva om høsten, vil Miljødirektoratet forkorte sesongen i starten og slutten, vanligvis med to uker i hver ende. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, stenges elven for fiske. Det er viktig å huske at styret har fått et ansvar for å forvalte laksestammen forsvarlig. Dersom det motsatte skjer får det konsekvenser.
Vi er inne i en tid hvor det lurer mange andre farer. Villaksen, en allerede rødlistet og sårbar art, står overfor enorme utfordringer fra oppdrettsnæringen og klimaendringer. Økt press fra fiske kan forsterke disse negative effektene og akselerere nedgangen i bestanden.
Tullete fiskeregler i Gaula gjør at jeg gir meg etter 50 år
Viktige resultater er utelatt i beslutningsgrunnlaget
Styret i Gaula synes å se i en annen retning enn alle andre tilsvarende elver. I Namsen har de nå vedtatt å stramme inn kvotene for å berge villaksen og sikre laksefisket i elven. Orkla har allerede tilpasset kvotene, og går for samme kvoter også til neste år. I Gaula foreslås det å gjøre det motsatte – åpne opp - etter et år med veldig dårlig innsig av laks og høyere lusepress utenfor kysten enn noen gang tidligere.
Redegjørelsen og innstillingen fra styret er mangelfull dokumentert, og viser ikke til noen resultater fra høstens eller fjorårets undersøkelser i elva. Det styret har lagt frem, forteller ikke sannheten om de faktiske forhold til Gaulalaksen.
Mener det pågår tjuvfiske: – De fikk det travelt
· I august hadde vi en storflom, som høyst sannsynlig reduserte antallet yngel/ungfisk.
· Høstfisket (kontrollfiske etter sportsfiskesesongen) og stamfisket ga veldig lite fisk på kroken, og det var veldig lite fisk å se i elva.
· I styrets innstilling er det ingen resultater fra gytegroptelling, drivtelling eller ungfiskundersøkelser fra verken i fjor eller i år.
Disse tre er blant de viktigste parameter for å vurdere fremtidspotensialet til laksestammen i elva, grunnlaget for å vedta riktige kvoter. Jeg synes derfor det er urovekkende at dette ikke er tatt med i beslutningsgrunnlaget, når styret sier at de ønsker faktabaserte beslutninger.
Hvorfor dette kontroversielle kvoteforslaget?
Hva er bakgrunnen for at styret i Gaula foreslår å ta så stor risiko når konsekvensene kan bli så dramatiske for både villaksstammen, grunneiere og næringslivet i dalen?
Med alle trusler villaksen allerede står overfor, er dette en tid for å videreføre moderasjon og tenke langsiktig, slik det nå gjøres i andre elver. Styrets forslag til kvoter for 2024 bør IKKE vedtas – vi trenger virkelig en ansvarlig forvaltning av gaulalaksen og har ingen tid å miste.
Ann-Britt Bogen
Grunneier