Bjørn Enge, innbygger i Midtre Gauldal kommune

Mye er skrevet i det siste om lakseretten på min eiendom 37/1 i Midtre Gauldal og jeg regner med at avisenes lesere er grundig lei av dette og ønsker at mediebildet skal preges av viktigere ting i disse valgtider.  Det er også jeg opptatt av, og har prøvd å unngå å kommentere saken fordi dette angår mine private interesser.  Når jeg skriver dette innlegget så er det fordi saken er gjort til gjenstand for spekulasjon og grov desinformasjon.

NPM-utvalget i kommunen behandlet saken 6.10.22 og vedtok å imøtekomme søknad om deling av min eiendom 37/1, jeg satt selv som tilhører under møtet.  I møtet ble det opplyst at signerte kjøpekontrakter for kjøp av jord og skog var vedlagt søknaden og at lakseretten skulle følge gårdstunet. For ordens skyld, dette er nå 11 mnd. siden, vedtaket er behørig gjennomført og alle tidsfrister i forhold mulige klager er for lengst passert.  Vedtaket er irreversibelt.

Lakseretten følger av kontrakt med den av kjøperne som nå har eiendommen ned mot elva.  I kontrakten står det at den til enhver tid gjeldende eier av gårdstunet skal ha eksklusiv fiskerett i Gaula. I NPM utvalgets møte 6.10. redegjorde kommunens juridiske rådgiver for at en slik privatrettslig avtale er hjemlet i laks- og innlandsfisklovens § 19, siste ledd.

Etter møtet den 6.10. har utvalget etterlyst informasjon om salg av fiskeretten og dette er besvart av Kommunedirektøren i epost til utvalget 12.4.23.  I dette svaret er det redegjort for samme lovhenvisning som nevnt ovenfor og at det i saken er avtalt i kjøpekontrakt at fiskeretten i Gaula tillegges gårdstunet. På dette tidspunktet burde utvalget, inklusiv Kjell Arne Vinsnesbakk, være klar over at det ikke på noe tidspunkt er gjort administrativt vedtak om fiskeretten og at det ikke finnes grunnlag for å reise spørsmål ang. saksbehandling.

Allikevel fremmer Kjell Arne Vinsnesbakk sine beskyldninger om administrativ behandling, kameraderi på høyt plan, toppolitikere som oppnår private fordeler som andre innbyggere ikke kan oppnå osv.  Alt dette er kjent fra mediebildet etter at Kjell Arne Vinsnesbakk har offentliggjort sine interpellasjoner, først en som ble trukket og deretter den som ble behandlet i Kommunestyret 31.8.23.  Jeg går ikke inn på detaljene her.

Det er verdt å merke seg Kommunedirektørens svar på interpellasjonen.  Til påstanden om administrativ behandling skriver Kommunedirektøren at dette bygger på antakelser og er insinuerende.  Sitat, «Hadde det vært tilfellet hadde administrasjonen gått utover sine fullmakter.  Denne insinuasjonen fra interpellanten mener kommunedirektøren er upassende.  Fordi den er tatt ut av løse lufta, er grunnløs og basert på mistolkning/feiltakelse av hvilke juridisk handlingsrom som fantes i saken.» Sitat slutt.

I interpellasjonen ble det stilt spørsmål ved om Kommunedirektøren behandler en toppolitiker annerledes enn andre innbyggere i kommunen.  Kommunedirektøren svarer, sitat, «Det antydes at Kommunedirektøren og administrasjonen driver usaklig forskjellsbehandling og at vi i denne saken er på/over grensa for det som kalles korrupsjon.  Det er en feilaktig påstand som jeg må be om at mine arbeidsgivere kjenner død og maktesløs.» Sitat slutt.

Det er kommunestyret som er Kommunedirektørens arbeidsgiver og under behandlingen av interpellasjonen tok ordfører opp til avstemning et forslag om å uttrykke tillit til Kommunedirektøren og et enstemmig Kommunestyre sluttet seg til dette.

Da denne saken verserte i media så tenkte jeg at det skal være rart om ikke Harald Rognes fra Pensjonistpartiet kommer på banen. Han er tidligere partifelle av Kjell Arne Vinsnesbakk.  Ganske riktig, innlegget fra Harald Rognes kom på trykk 29.8.  Harald Rognes lar aldri sjansen gå fra seg når det byr seg en anledning til å fiske i opprørt hav og tildele spark til sine politiske motstandere og kommuneadministrasjonen.

Sin vane tro gjør han ingen forsøk på å finne ut av fakta i saken eller prøve å forholde seg til en korrekt og sannferdig fremstilling. Han legger til grunn at administrasjonen har gjort feil, at det er fattet vedtak som må kjennes ugyldig og at jeg har overtrådt reglene for habilitet.

Denne saken setter demokratiet på prøve, saken er bare trist og har ingen vinnere.  Jeg vil inderlig håpe at det nye kommunestyret slipper å håndtere slike elementer, til det er kommunens utfordringer for store og viktige.