Strømpriser har blitt en av årets store nyhetssaker i Norge i år. Bakgrunnen er selvsagt de rekordhøye prisene i sørlige deler av Norge. Det er litt underlig å følge med på det her fra Trøndelag, der vi har hatt svært lave strømpriser i år.

Nå er vi i en situasjon i Midt-Norge der vi har kraftoverskudd. Dette kommer av mye nedbør og fulle vannmagasin, god kraftproduksjon fra vindmøllene og kraftimport fra Sverige. Kombinert med flaskehalser i overføringskapasiteten videre sørover, blir det dermed mye kraft og lave priser her i Midt-Norge.

Det er mange som tar til orde for å bygge nye kraftlinjer, som vil sende kraft sørover i Norge. Det er lett å forstå bakgrunnen for det, når det er så ekstremt store forskjeller i kraftprisene mellom nord og sør i landet. Vi ser her tendenser til en konflikt mellom landsdelene. Spesielt innad i Ap har dette kommet fram. Men vil det hjelpe at vi i Midt-Norge og Nord-Norge blir koblet på det europeiske kraftmarkedet? Den mest merkbare konsekvensen blir trolig at kraftprisene også her vil øke, uten at prisen går nevneverdig ned ellers i landet. Dette vil uansett ta mange år, siden nye kraftledninger krever både konsesjon, lokal involvering og byggetid. Vesentlige endringer i regionalnettet tar gjerne 3-7 år, mens endringer i sentralnettet tar opptil 10 år.

Innen kraftledningene kan stå klare, vil kraftsituasjonen i Midt- og Nord-Norge være en annen enn i dag. Været som sikrer kraftproduksjon, nemlig nedbør og vind, vil selvsagt variere. Også her kan vi få nedbørsfattige år. I tillegg vil kraftbehovet helt sikkert være mye større enn i dag. Nettselskapet Tensio ser for seg at strømforbruket i Trøndelag vil øke med 60-85 prosent fram mot 2030. Dermed vil dagens kraftoverskudd være oppbrukt innen kraftledningene sørover eventuelt står klare. Også i Nord-Norge regner man med at kraftbehovet vil øke kraftig de neste ti årene.

Spørsmålet framover blir da hvor mye kraft vi kan produsere og hvem som skal få bruke denne kraften. I Levanger har et spansk selskap planer om et datasenter i den gamle Grilstadfabrikken, og i Namsskogan er canadiere allerede i gang med et gigantisk datasenter. Det som lokker de utenlandske aktørene er selvsagt våre lave kraftpriser. Det er imidlertid høyst usikkert hvor store ringvirkningene blir for lokalsamfunnene.

Rimelig strøm har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge. Vi må ikke sløse bort dette på kraftkrevende datasentre som gir liten verdi tilbake til lokalsamfunnet.