Leserinnlegg skrevet av Emma Endal Hansen

«Det er aldri for sent å forstå og godta at ikke alle må ha et A4-liv for å ha det bra. Alle er vi ulike utenpå, men det er vi jaggu inni også»

Med bipolar lidelse har temaet psykisk helse preget livet mitt i mange år, ikke bare på syke dager men også på friske dager. Angsten for å bli syk, angsten for min egen mentale helse. Angsten for meg selv. Flere perioder i livet har jeg vært utenfor arbeidslivet. Det har tatt tid å finne meg selv, tro på meg selv og ikke minst stole på meg selv. Men jeg tror jeg har klart det, det er kjempespennende – og litt skummelt!

Elsker jobben min! Å komme tilbake i jobb har vært gull verdt. Men veien har vært lang. Av og til har jeg tenkt at jeg kanskje aldri mer skulle jobbe i et ordinert arbeidsliv.

Med hjelp av en dyktig medarbeider i Prima AS i Trondheim fant vi ut hva jeg skulle satse på.

Jeg brukte lang tid på å finne «min greie», men nå ser jeg godt at jeg har havnet på rett hylle i livet.

Jeg kom meg tilbake på skolebenken, fikk studiepoeng i treningslære, og ble ferdig utdannet PT. I hele studieperioden jobbet jeg på Bjørgen Treningssenter. Det at Kristin Bjørgen ga meg en sjanse uten å tenke seg om engang har betydd utrolig mye for meg. Uten Kristin hadde jeg ikke klart meg så bra i dag som jeg gjør.

- Trening som medisin? Jeg er stort sett frisk som en fisk, men lever med en konstant angst for å bli syk. Jeg sliter i lange perioder med søvn, og med søvnmangel kommer angsten sterkere for at jeg skal bli manisk eller deprimert. Jeg kan i periodene være redd meg selv.

Jeg vet jo at søvn er det viktigste i livet mitt da jeg bruker trening som medisin. Uten søvn blir det vanskelig med trening også. Jeg bruker løping som medisin, jeg løper hver dag. Jeg løper intervaller for å bli bedre, og jeg løper rolig lange turer for min mentale helse. Jeg trenger å løpe for min mentale helse, jeg opplever mestringsfølelse og jeg får brukt all energien jeg har i kroppen på en fornuftig måte. Trening holder meg frisk!

Det nest viktigste for meg er å klare jobben min. Min jobb krever mye av meg fysiske, men også mentalt. Det å være «på» hele dagen å motivere andre til å trener og holde koken krever mye innimellom. Tunge dager har vi alle, men vi som jobber i service yrker må holde masken og humøret oppe uansett. Når det et sagt så gir jobben meg mye også så jeg elsker jobben, uten tvil. Jeg får også trent i arbeidstiden noe som er gull verdt for i perioder med lite energi og søvn.

Jeg lever litt som Elling. Jeg må ha «faste rammer og streite avtaler», da fungerer livet godt.

- Må rydde litt i livet, og vennelisten. Fremdeles er det fordommer og misforståelser der ute men jeg kan ikke bruke tid og energi på fortiden. Framtiden er framover ikke å se seg tilbake.

Jeg mener slettes ikke at man skal glemme fortiden, man skal lære av den for så å gå videre.

Jeg har selv gjort det, og mange nære venner blir det ikke. Men de få som får god plass i livet mitt, de får min fulle og hele oppmerksomhet slik de fortjener! Slik jeg også fortjener.

- Kan jeg stole på meg selv? Noen har spurt meg om jeg har det bra nå? De går automatisk ut ifra at jeg som har vært kronisk deprimert/manisk og syk alltid er syk. De tenker kanskje: Er hun pålitelig? Kan vi stole på at hun er stabil? Hva skjer om hun vil syk igjen!? Dette i forhold til jeg også. Jeg trener jo en del mennesker hver uke, og de forventer at jeg kommer til avtalt tid.

Det er alle gode spørsmål, som jeg også stiller meg selv? Jeg har jo aldri en garanti, men har de en garanti for at de ikke blir syk? At de ikke feiler?

Men heller ikke hær kan jeg bruke masse energi, på å gruble og være redd. Fordi da blir jeg syk av nettopp det å gå å grue meg på det som eventuelt kan skje. Jeg velger å prøve å leve livet i dag, på den beste måten jeg kan. Trene, faste rammer og streite avtaler, gode relasjoner til de jeg er glade i, de som jeg ønsket å ha i livet mitt.

JEG velger MITT liv, og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.

Det er aldri for sent å forstå og godta at ikke alle har et stabilt liv A4 med en sterk mental helse men likevel har et bra liv, bipolar lidelse eller ei!

En liten hyllest. Til slutt vil jeg si takk, takk til min fantastiske familie! Takk til mine få, men kjære venner! En takk til kollegaer, kunder og medlemmer! Takk til min flotte lege!

Ingen nevnt, ingen glemt... uten dere hadde jeg ikke vært meg!

Jeg håper min historie kan hjelpe og inspirere andre som sliter til å finne seg selv og sin «greie».

Jeg er også tilgjengelig om noen vil ta en prat.

Ha en flott dag, hva enn du velger å bruke denne flotte dagen på!